Forandring uten stans

Boka «1968 Magnum Throughout The World», en fotografisk reise i svart-hvitt fra et av verdens største pressebyråer, forteller uten nostalgi om begivenhetene som ligger bak den historiske konstruksjonen «1968»: Tetoffensiven i Vietnam, politiske attentater og massedemonstrasjoner i USA, studentopprør i Paris og andre byer, krigen i Biafra, invasjonen i Tsjekkoslovakia, hippienes alternative livsstil og ikke minst alt det nye og eksplosive som skjedde innen pop og rock. Historiske begivenheter som førte til en mentalitetsendring.

  • I sju intervjuer har Dagbladets kultursider den siste uka ført samtaler om 1968. Hvert av intervjuobjektene har delt både sine personlige minner og sine konklusjoner med leserne. Fins det noen fellesnevner? Jeg tror i hvert fall det går an å trekke enkelte slutninger. Det som blir kalt 68-opprøret var både bredere, mer mangfoldig og ikke minst morsommere enn det ofte blir gjort til i den norske debatten. Historikeren Eric Hobsbawm skriver i et forord til Magnum-boka om den vestlige maoismen som «en kortlivet motesak». I Norge varte denne moten lenger enn i de fleste (alle?) andre land, men det er en avsporing å framstille den som en hovedsak i 68-bølgen.
  • Betydelig større vekt legger - naturlig nok - Hobsbawm på utviklingen av rocken, som for alvor etablerte et markant skille mellom den voksne etterkrigsgenerasjonen og de unge, som for alvor ble en selvstendig og kjøpekraftig gruppe i samfunnet. Avstanden mellom denne siden av 68 og den norske marxist-leninistiske bevegelsen har alltid vært påfallende. Jo mer fanatisk folk har vært opptatt av politikk, jo fjernere har de vært fra alle andre musikalske uttrykk enn «Internasjonalen» o.l. På ett nivå har ml-erne alltid vært en gruppe «unge gamle» i dette bildet. Som ungdomsrevolusjonære har de snarere vært bremseklosser enn pådrivere.
  • De har heller ikke vunnet noen seier. Derimot er det riktig som flere av våre intervjuobjekter har hevdet; 68-holdningene har seiret i kraft av et frihetlig gjennombrudd for nye kunst- og musikkformer, en eksplosjon av seriøse, populærkulturelle uttrykk, en helt annen status for kvinner, ungdom og outsidergrupper i samfunnet, nye samlivsformer, fokus på naturvern, innføring av demokratiske strukturer der slikt var utenkelig før 1960-åra.
  • All makt til fantasien? I hvert fall en viss tro på at ingen ting er umulig - selv ikke det umulige.