KINA: Landet satser stort på forskning og utvikling, og er i ferd med å bli en teknologisk stormakt. Hvorfor satser ikke Norge sitt overskudd på samme måte, spør kronikkforfatteren. Her fra nyåpnede World Expo i Shanghai, en gigantisk fremvisning av ny kultur og teknologi. Foto: AFP/Scanpix
KINA: Landet satser stort på forskning og utvikling, og er i ferd med å bli en teknologisk stormakt. Hvorfor satser ikke Norge sitt overskudd på samme måte, spør kronikkforfatteren. Her fra nyåpnede World Expo i Shanghai, en gigantisk fremvisning av ny kultur og teknologi. Foto: AFP/ScanpixVis mer

Forbigått av Kina og Saudi-Arabia

FORSKNINGSPOLITIKK: Mens andre land med overskudd på statsbudsjettet investerer enorme summer i forskning, er Norge i ferd med å bli teknologisinke.

||| NORGE, SAUDI-ARABIA OG KINA har en ting til felles — store overskudd på statsbudsjettene.

Men mens Saudi-Arabia og Kina satser milliarder på høyere utdanning og forskning, seiler vi på vårt «hvileskjær» inn under snittet på OECD-målingene. Med andre ord: vi satser mye mye mindre per person på forskning enn de fleste landene vi liker å sammenligne oss med. Hvorfor?
 
ER DET VIKTIGERE og riktigere å bygge fremtiden vår på store aksjeporteføljer og nå allerede råtne greske lån enn å satse så det monner på utdanning, forskning og infrastruktur? Hva vil vi egentlig med vårt samfunn? Får våre barn og barnebarn noen gleder av oljen vi en gang hadde når aksjene har dalt og/eller er blitt solgt for å dekke våre pensjoner?
 
Saudi Arabia satser milliarder på KAUST — King Abdullah University of Science and Technology som allerede har trukket til seg noen av verdensledende forskere, fra USA, Europa og Asia innen IKT ved å tilby dem usedvanlig gode arbeidsvilkår. Dette er litt av en kontrast til norske universiteter og høyskoler hvor lønnene våre ofte ligger 100-200 000 i året lavere enn tilsvarende stillinger i privat sektor, spesielt for teknologer.
 
I Kina opprettet de blant annet i 2002 Shenzhen Institute of Information Technology (SZIIT). De er allerede på størrelse med USAs kjente MIT (Massachusetts Institute of Technology) med over 5000 studenter. De rekrutterer også hardt internasjonalt og satset nylig 150 millioner dollar på sitt nye superdatamaskinsenter. Bare grafikkgruppen deres teller over 100 personer og er dermed allerede på størrelse med de største i verden.  Microsoft Research har hanket inn flere topp-folk fra universitetsmiljøene.

HVORFOR KAN IKKE Norge satse tilsvarende? Hva skal til for å overbevise våre politikere at om vi vil gjøre noe som monner, må det satses så det monner.
 
Vi hører stadig vekk fra våre politikere at Norge vil satse sin fremtid på IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi). Det henvises til Opera og Fast (nå del av Microsoft), men gjøres ikke noe med at forskervilkårene ved universitetene i Norge innen teknologi stadig forvitres. Det er flere tiår siden det var mer attraktivt lønnsmessig å bli professor innen teknologi fremfor å jobbe i industrien — dette til tross for at Norge faktisk har lavere ingeniørlønninger enn for eksempel USA.
 
Når i tillegg bare 10 prosent av søknadene til frie forskningsmidler innen IKT innvilges, og industrien i Norge ikke er spesielt kjent eller motivert for å satse stort på forskning og utvikling, kan vi ikke lenger innbille oss at vi i Norge satser seriøst på IKT-forskning.

VI HAR GODE forutsetninger for å ta opp kampen med nettopp disse store nye institusjonene. Visst er det mange kinesere som studerer ute som kan lokkes hjem, men det finnes også mange med skandinaviske aner som nok heller kunne tenke seg å flytte til Norge om forholdene ble lagt til rette, og toppforskere som ville ha sagt ja til å komme tilbake til et universitetsmiljø der det satse på forsking slik at det monner! Norge er unik i Europa for å få til dette!
 
Vi har gode syke og fødselspermisjonsordninger, men våre dårlige veier og jernbaner er en skam - likeledes vår investering i kollektivtrafikk generelt. Lange utdannelser hjelper heller ikke på pensjonen. Pensjonsvilkårene for statsansatte forskere må bli slik at det ikke er for skremmende for folk som grunnet lang utdannelse kommer sent i gang med opptjening og/eller kommer hit til Norge for å forske midt i livet.

MANGE KLAGER PÅ det høye kostnadsnivået i Norge, men våre billige ingeniører (sammenlignet med for eksempel USA) var faktisk en av grunnene til at både Yahoo og Google etablerte seg med utviklingskontorer i Trondheim.
 
Google har allerede forsvunnet og mange bedrifter blir kjøpt opp og flytter ut. Vi må gjøre noe før det er for sent.
 
Handlingsregelen sier at det ikke må brukes for mye penger for å forhindre at økonomien overopphetes, men å bruke mer penger på utdanning, forskning og infrastruktur kan gjøres ytterligere skånsomt og effektivt ved å rekruttere  både nasjonalt og internasjonalt. Norge skades da heller ikke nevneverdig om noen av våre beste IKT-hoder ikke lenger forsvinner til finansbransjen som konsulenter, noe to av mine beste masterstudenter gjorde.

LA OSS BEGYNNE å investere så det monner, gjerne med importert arbeidskraft, både på universitets-, forsknings- og infrastruktursiden.
 
Sats ikke bare på store forskningssentra i Oslo-gryta slike en ser mye av fra Norges forskningsråd, men på å bygge opp forskningsmiljøene til våre største og beste utdanningsinstitusjoner slik at de kan bli internasjonalt fremragende både på undervising og forskning. Ansett gjerne stjerneforskere og forelesere fra utlandet på åremål til å hjelpe oss med rekrutteringen. Gi internasjonale stjerneforskere super-stipender for å komme hit og hjelpe oss med oppbygningen. Kall det gjerne en pris.
 
Gjør det samme for våre flinkeste masterstudenter og stipendiater. Send dem gjerne ut på et superstipend til Cambridge, MIT eller ETH for så å bringe dem tilbake hit i en superjobb. Invester langsiktig med flere faste vitenskapelige universitetsstillinger. Investér i vitenskapelig utstyr så det monner — både hjemmebygd og utstyr fra topprodusenter ute.
 
JOBB OGSÅ MED infrastrukturen og rammene rundt forskerne: Støtt bygging av barnehagene der folk jobber. Det er kjent at forskere jobber mye og lenge, så barnehager i nærheten hjelper både på miljøet og rammene for forskerne.

Bygg bedre vei og jernbane. Forskere reiser mye, så skikkelige veier og en dobbeltsporet jernbane mellom Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim trengs. Dette vil også være et kjempeløft for distriktspolitikken. Flere tettsteder har vokst opp langs store hovedferdsårer i utlandet. Slik kan det bli her også — om norske politikere virkelig tør satse.
 
Sats på vår fremtid så det monner!

SAUDI-ARABIA: Et nytt, stort forskningssenter under bygging ved King Abdullah University of Science and Technology. Foto: AFP/Scanpix Vis mer