Forbigåtte brødre

Mer mørke, mindre moro.

CD: «Block Rockin’ Beats» var russelåta vår. I 1997 fantes det knapt noe mer velegnet for å terrorisere sovende naboer, godt hjulpet av et stereoanlegg det var investert langt mer penger og kjærlighet i enn den røde rustholken som huset det.

Låta traff simultant midt i fleisen og hardt i solar plexus, og selv om den synkoperte breakbeaten og synthriffene ikke kunne sies å være enkle å danse til, var det akkurat det vi gjorde disse mainettene. Tatt igjen

Det er lenge siden nå. Både for oss og for liksombrødrene Tom Rowlands og Ed Simons. Etter 1997-albumet «Dig Your Own Hole» har de slitt med å holde seg i forkant av den elektroniske musikkens utvikling. Man kan kalle det nyskapernes evige forbannelse — jyplingene som har blitt inspirert tar til slutt igjen læremesterne. Noen går attpåtil forbi.

Kanskje er det erkjennelsen av å ikke lenger være innovatører som har gjort Chemical Brothers mer seriøse. Kyndig programmering og upåklagelig håndverk har tatt de ti siste åra i økende grad tatt over for moroa og rett-i-trynet-attityden som gjorde nittitallsutgaven av duoen så unik. Ikke essensielt

«We Are The Night» domineres av streit 4/4-techno og rockelektronikaen som er så i vinden nå om dagen. Det virker som gutta prøver å høres ut som Klaxons, så når sistnevnte gjester «All Rights Reversed» , avslører de også hvor skoen trykker: Akkurat dette gjør jyplingene best. Unntak er det likevel. Spretne «Do It Again» og festlige «The Salmon Dance» med The Pharcydes Fatlip er to av flere høydepunkter. Alt i alt er ikke dette et svakt album, langt der ifra. Men det er heller ikke essensielt i 2007.