Forbilledlig fjas

Men Radioresepsjonen i bokform er mest for fansen.

OVERDOSE: «Den relativt store boka om Radioresepsjonen» bør inntas i små doser. 320 sider med spillopper fra Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim blir i meste laget, mener anmelderen. Foto: Lars Myhren Holand
OVERDOSE: «Den relativt store boka om Radioresepsjonen» bør inntas i små doser. 320 sider med spillopper fra Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim blir i meste laget, mener anmelderen. Foto: Lars Myhren HolandVis mer

||| ANMELDELSE: På selveste nasjonaldagen gikk det et sukk gjennom norske radiolyttere. Da tok Radioresepsjonen (RR), NRK P3s største lyttersuksess gjennom tidene, softgungeværene sine og forlot studio for siste gang. I slutten av måneden inntar de derimot TV-skjermen, men for å stilne suget i mellomtida, gir de ut bok. Morsomt på eteren, javisst. Men når de tre kvikkasene ut i bokformat? Ikke like sikker. 

Latterlekkasjer
Bare for å få det unnagjort: Jeg tilhører ikke dem som har sittet klistret til NRKP3 på formiddagene for å få med meg Bjarte Tjøstheim og Sagenbrødrenes spillopper.

I motsetning til Bjørn Eidsvåg, som står for bokas småklamme forord, har jeg aldri «ledd så det har ført til diverse lekkasjer» av RR. Jeg kjenner heller ikke et tomrom mellom klokka 10 og 12.

Men! De gangene frekvensen har truffet P3, har jeg skrattet over de tre skravlemennene, som i bokform også har fått frie tøyler. Og gutta skriver som de prater: uanstrengt, med småfrekke spydigheter.

Digresjoner  
«Den relativt store boka om Radioresepsjonen» er nettopp det: stor. Mest minner den om ei lekker kokebok laget på tjukt, velduftende papir. Fansen får nok å sysle med her, blant annet en grundig innføring i RRs historie, dokumentert med bilder fra RRs rikholdige arkiv. Boka avslører tre enormt kreative sjeler, og jeg imponeres over alt de har fått til gjennom fire år på lufta. De beskriver sendinger og utdyper spalter og konsepter, så vi som ikke tilhører menigheta skal slippe å føle oss fullstendig utafor.

Mantraet «lettbeint underholdning» er stikkord for boka også: Noen av tekstene er festlige, andre teite. Men flere er geniale. Teksten om hva som foregikk inni Bjartes hode da han drakk sin egen urin på radio er ubetalelig.

Forbilledlig fjas

Det mest interessante er likevel samtalene dem imellom — å se hvordan digresjon etter digresjon forgreiner seg og skaper helt nye samtaleemner.

Søvnig
Men det som fungerer bra på radio, funker ikke alltid mellom stive permer, uansett hvor tjukt papiret er.

Utallige sider med transkriberte samtaler fra RR-arkivet og beskrivelser av fiktive karakterer, gjør meg tung i blikket. Det lukter sidefyll lang vei, og er nok forbeholdt den virkelig harde kjerne.

Billedtekstene, derimot, får liv i meg igjen, noen av dem er så fantastisk morsomme at jeg bobler over. Boka bør inntas i små doser, som pastiller med lakserende effekt. «To problemfrie timer i gode venners lag» er akkurat passe. 320 sider med spillopper blir litt i overkant.