Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Aksel Lund Svindal: «Større enn meg»

Forbløffende god bok!

Aksel Lund Svindals biografi «Større enn meg» er forbløffende enkel og godt skrevet.

Hjerte og smerte: Aksel Lund Svindal og Torbjørn Ekelund tar oss med inn i alpinsportens hjerte i «Større enn meg». Her fra Beaver Creek i 2008, da Aksel Lund Svindal vant sitt første utforrenn etter skaden. Foto: Arnt E. Folvik/Dagbladet
Hjerte og smerte: Aksel Lund Svindal og Torbjørn Ekelund tar oss med inn i alpinsportens hjerte i «Større enn meg». Her fra Beaver Creek i 2008, da Aksel Lund Svindal vant sitt første utforrenn etter skaden. Foto: Arnt E. Folvik/Dagbladet Vis mer

«Større enn meg» er fortalt til Torbjørn Ekelund, som har spisset biografien og foredlet Aksel Lund Svindals karakteristiske fortellerstemme. Det handler om karrieren til en rimelig sober, stabil og sympatisk idrettsutøver, som når toppen i gladiatorsport nummer en; fartsdisiplinen i alpinsporten.

Det brutale fallet

«Større enn meg» bruker Svindals brutale fall i Beaver Creek som omdreiningspunkt. Bokas første del tar for seg barndommen og morens bortgang. Da Svindal er åtte år dør moren i barsel. Hendelsen skildres slik i boken: «Jeg husker sykehuskorridorene og lysstoffrørene som fikk linoleumsgulvet til å skinne. Dempede stemmer. Leger i hvite frakker. Noen fulgte oss inn i et rom og der lå mamma. Det var 24 oktober, 1991. Istedenfor å bli en familie på fem ble vi en familie på tre.»

Dette er et eksempel på det gjennomgående og virkningsfulle fortellergrepet. Grepet gir boken kraft, selv om den skildrer en utøver uten så mange indre demoner. Å forvandle karrieren til en streit, sunn og sympatisk tjuefiretimer-utøver til en interessant fortelling er ingen enkel sak.

Men de subtile barndomsskildringene, partiene rundt fallet og comebacket i 2007/2008, og de følsomme skildringene av alpinløypene, løfter denne biografien mange hakk over det ordinære. En av mine favorittpassasjer er da den unge utøveren i krysningspunktet mellom barndom og voksenliv, trener alpint på Oppdal : «Der og da savnet jeg mammas ullgenser, den hun hadde brukt da hun selv var alpinist. Jeg begynte å bruke den da jeg var fjorten år gammel. Den var kremhvit, med blå og røde striper... Det var ingen andre som brukte sånne alpingensere lenger, men jeg likte den. Den beskyttet armene og brystet mot slagene fra portene....»

Blodig alpinhanske

En av bokens særeste og mest groteske episoder, er der Svindal ankommer en alpinmesse etter å ha restituert seg fra det nær fatale fallet i Beaver Creek. Her finner han sin egen blodige alpinhanske fra fallet, roterende i en glassmonter, på utstilling. Episoden beskriver ypperlig en idrett der grensen mellom liv og død, mellom katastrofe og underholdning, er syltynn.

Ned gjennom løypa

Høydepunktet i boka er beskrivelsene av «Die Streif». Den legendariske utforløypa i Kitzbühel. Her får vi bli med inn i utøverens hode, og føle løypa på kroppen, gjennom ypperlige beskrivelser. På den ene siden er konkurransen nærmest en dødslek for utøverne, i ei løype innhyllet i Hollywood-glans fra titusenvis av publikummere.

I boka følger vi Svindal ned gjennom løypa på følgende måte: «...stake ut, en sving, en skråkjøring, to hopp i ny sving, offensiv plan, bommer på planen, to hopp på rad, bommer på retningen, hastigheten er høyere, hoppet blir lengre, lander utenfor linja, ned i mellompartiet, flere svinger, større buer, der er jeg god, noen hopp, en sving, en skråkjøring, nytt hopp, neste porten helt blind, ser den ikke før jeg er der....»

Boken om den smørblide utforprinsen er forbilledlig blottet for språkjåleri og overdrevne dramatiske effekter. I fortellingen, som i løypa, finner Svindal den korteste narrative linja til mål. Resultatet er en forbløffende enkel og sterk skildring av gladiatorsportens gromgutt nummer én. .

KRITISK SVINDAL: Ulik praksis hos alpinnasjoner skaper konflikter mellom utøver og forbund, sier Aksel Lund Svindal. Video: Øystein Sæthre Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media