Vi har alle et sett med roller som har ulike behov. Bilisten har andre behov enn syklisten selv om mange av oss er begge deler. I tillegg har vi et dusin andre roller. Far, sønn, bror ektemann, svoger, ansatt, sjef, arbeidsgiver. Hvilken rolle som er fremst når vi går til stemmeurnen varierer. Velgeren i oss er ingen dominerende rolle. Den bruker 60- 70 prosent av den voksne befolkning hvert annet år og når vi en sjelden gang blir oppringt av meningsmålingsinstitutter. Da forsøker vi å gjøre oss opp en mening. Kjenner etter hva magen sier, føler på den umiddelbare sympatien, hvem vi har tillit til og hvem vi mener ikke fortjener fire nye år. Bare de færreste tenker på helheten, regnestykket som skal gå opp, samfunnsøkonomien og handlingsregelen.

Dette har Frp vært seg bevisst i alle år. Partiet har appellert til forbrukeren i oss. Det har vært bilistenes parti, for brede veier og lave bensinpriser og mot bomringer. Det har vært harryhandlernes parti, for billigere alkohol, tobakk og svineribbe. Frp har vært de eldres beste venn, for lovfestet rett til sykehjemsplass. Det har vært den fryktsommes parti, den delen av vår sjel som er redd for kriminelle og asylsøkere i nabolaget. Og så videre.