DEBATT

Debatt: Klima og vekst

Forbruket vårt truer framtida

Det irriterende ordet nedvekst.

VERDITRANSPORT: Bare ni prosent av de globale ressursene blir gjenbrukt eller gjenvunnet. Men i dag kjører Renovasjonsetaten i Oslo rundt med «Verditransport» skrevet på bilene sine, og forteller oss at søpla vår er verdifulle ressurser, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
VERDITRANSPORT: Bare ni prosent av de globale ressursene blir gjenbrukt eller gjenvunnet. Men i dag kjører Renovasjonsetaten i Oslo rundt med «Verditransport» skrevet på bilene sine, og forteller oss at søpla vår er verdifulle ressurser, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Økonomisk vekst blir sett på som roten til alt godt, men forbruket vårt truer framtida. Nå har et ord fra 70-tallet fått nytt liv: Nedvekst. Trenger vi et så irriterende begrep?

De siste 200 årenes økonomiske vekst i den vestlige verden har gitt oss god helse, bedre utdanning, boligkvalitet, arbeidsplasser og sosiale goder. Med på kjøpet har vi også fått klimakrise og massiv utrydding av arter i naturen.

I mai 2019 slapp FNs naturpanel (IPBES) rapporten som ikke levner noen tvil om naturens tilstand: Vi forbruker oss til naturfattigdom og vannmangel, helseproblemer, økt økonomisk ulikhet, konflikter og flyktninger.

Forestillingen om at mennesket står over naturen har gjort oss til grådige forbrukere av jordas ressurser. Da sivilisasjonen besto av sankere og jegere oppfattet mennesket seg trolig som en del av en helhet, i en verden der dyr, forfedre, trær, steiner og elver var beslektet. Men så vokste jordbrukssamfunnet fram. For rundt ti tusen år siden begynte vi å dyrke jorda og temme dyr, vi skapte hierarkier og la naturen under oss.

Vi ble jordas herskere, og har vært det siden. Det er på tide vi jekker oss ned.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer