STORE KONSEKVENSER: Muligheten til å låne store beløp uten sikkerhet og med hinsidig høy rente har altfor store konsekvenser for familier rammet av spilleavhengighet. Dette kan ikke fortsette. Det trengs strengere reguleringer, skriver artikkelforfatterne.

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
STORE KONSEKVENSER: Muligheten til å låne store beløp uten sikkerhet og med hinsidig høy rente har altfor store konsekvenser for familier rammet av spilleavhengighet. Dette kan ikke fortsette. Det trengs strengere reguleringer, skriver artikkelforfatterne. Foto: Erik Johansen / NTB scanpixVis mer

Forbrukslån:

Forbrukslån med skyhøy rente ødelegger familier rammet av spilleavhengighet

Å få bukt med spillingen kan gå fort, men å komme seg ut av en gjeldsspiral kan ta et helt liv. For «Tobias» (34) utgjorde bare renteutgiftene 70 500 kroner i måneden.

Meninger

Det ser ut som kredittmarkedet har det godt på spilleavhengiges bekostning. Tilbud om raske kredittlån popper opp side om side med spillreklamen på TV3. Til tross for at Finanstilsynet i 2017 innførte retningslinjer for finansforetakenes kredittutlånspraksis, fortsetter tilsynelatende lånefesten.

På Blå Kors Poliklinikk Oslo møter vi folk med spilleavhengighet hver dag. Mange er unge menn med partner, små barn og huslån. Ukentlig får vi inn henvisninger for unge menn i etableringsfasen med flere millioner i gjeld. Store deler av gjelden er forbrukslån med rente på over 20 prosent, og de har ofte opparbeidet seg gjelden over kort tid.

Vi tilbyr behandling for spilleproblemet, og vi kan hjelpe familiene å finne måter å håndtere den følelsesmessige krisen de står i. Den bunnløse gjelden kan vi derimot ikke hjelpe dem med. Muligheten til å låne store beløp uten sikkerhet og med hinsidig høy rente har altfor store konsekvenser for familier rammet av spilleavhengighet. Dette kan ikke fortsette. Det trengs strengere reguleringer.

De som starter i behandling forteller ofte at de begynte å spille fordi det var spennende. De vant gjerne noe i starten, og fikk tro på at dette var en måte å tjene raske penger på. Så kom tapene. Når den spilleavhengige spiller er han fanget i en boble med en egen logikk. Har han vunnet vil han vinne mer, har han tapt vil han vinne tilbake tapet. Jo større tap, desto større desperasjon.

Dersom kontoen er tom er raske forbrukslån en farlig fristelse. I et opphetet øyeblikk blir rentesatsen irrelevant: Mange er sikre på at de skal klare å betale tilbake så snart gevinsten er i havn.

Vi ser altså at spilleavhengige er spesielt sårbare for å ta opp høye forbrukslån de ikke klarer å betjene.

En del av problemet er at lånene er så lett tilgjengelige. Noen få tastetrykk og du kan få flere hundre tusen inn på konto. Banker reklamerer for lån uten sikkerhet på opp til 500 000 kroner. Vår erfaring er at ingen kontrollerer om du låner til maksgrensen hos flere banker samtidig. Vi har flere pasienter som har søkt om opp mot 1,5 millioner i forbrukslån en sen kveld og hatt pengene på konto neste morgen. Gjøres det kredittsjekk? Nei, det ser ikke sånn ut. Familien kan gå fra å ha en fornuftig og stabil økonomi til å bli livslange gjeldsslaver på et døgn.

Det høye forbrukslånet trigger paradoksalt nok enda mer spilling. En av våre pasienter har gitt oss lov til å bruke hans situasjon som eksempel, vi kaller han «Tobias». Han hadde 4,7 millioner i gjeld da han kom til behandling. Store deler av lånet var forbrukslån, fordelt på 41 kreditorer.

Vi anslo at gjennomsnittlig effektiv rente på lånene var 18 prosent. «Tobias» hadde renteutgifter på vanvittige 70 500 kroner i måneden. Hva gjør man i en slik situasjon? Det er kanskje ikke så rart om fortsatt spilling blir løsningen.

Spilleavhengighet rammer hele familier. På Blå Kors Poliklinikk møter vi pasientens partner og barn. I starten er mannen gjerne lettet over at spilleproblemet er blitt kjent. Han har spilt i skjul, vært fortvilet og desperat. Nå er problemet oppe i dagen, og han får hjelp til å stoppe den destruktive spillesyklusen. Kvinnen er derimot i sjokk. Den gnagende usikkerheten over at noe ikke helt stemte er bekreftet, og mye mer alvorlig enn hun kunne ane. Tilliten til mannen er borte.

Å være partner til en person med spilleavhengighet er en stor belastning. Vanlige reaksjoner er å bli engstelig og nedstemt, slite med søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og muskelsmerter. Sykemelding over lengre tid er ikke uvanlig. Når man står i problemer over tid som det ikke er noen gode løsninger på blir man gående i en tilstand av konstant stress. Det har konsekvenser for helsa, både psykisk og fysisk. Mange kjenner seg sveket og mister tillit til partneren sin.

Hvordan er det å være barn i disse familiene? Det finnes per i dag ikke forskning i Norge på hvordan barn i familier med spilleavhengighet har det. Det vi vet, er at når par opplever at hele livsgrunnlaget raser og limet mellom dem forsvinner, påvirkes evnen til å være trygge tilstedeværende voksne for barn.

Vår erfaring er at foreldre håper å skjerme barna sine ved å ikke fortelle dem om spilleproblemet. Dermed opplever barna foreldrenes sinne og fortvilelse uten å skjønne hva det handler om. Barna kan ha en opplevelse av at familien er i krise, men de får ikke vite hvorfor. Det skaper utrygghet hos barn.

Vi ser at mange par skammer seg. De forteller ingen hva de sliter med og ender med å trekke seg unna sosial kontakt. Familien blir alene om de utfordringene spilleproblemet fører med seg. De starter på den møysommelige jobben med å erkjenne situasjonen og se om forholdet kan repareres uten støtte fra slekt og venner.

Samtidig står de i en uholdbar økonomisk situasjon som krever store offer fra alle. Pågående kreditorer kontakter dem for å kreve tilbakebetaling. De må leve med at store deler av lønna går med til å dekke renteutgifter, og at det å faktisk betale ned gjelden blir et evighetsprosjekt. Vi møter familier som må selge boligene sine, flytte fra skolekretsen og bort fra venner. Uten utsikter til å komme ut av den økonomiske tvangstrøya.

Behandlingssteder som Blå Kors Poliklinikk kan hjelpe spilleavhengige å få kontroll over spillingen. Vi kan hjelpe par med å bearbeide svik og å bygge opp igjen tilliten hvis de orker å prøve. Vi kan legge til rette for at de får snakket med barna sine slik at de forstår hva som har hendt i familien og kan kjenne seg tryggere igjen.

Men for å lykkes med dette arbeidet er vi avhengig av at noe gjøres med den løsslupne lånepraksisen. Enten er Finanstilsynets reguleringer ikke strenge nok, eller så følges de ikke. Her må finansmyndighetene kjenne sin besøkelsestid og stille strengere krav til finansforetakene.

På Blå Kors får vi fortsatt inn like mange henvisninger hver uke med nye historier om milliongjeld, forhold som er i ferd med å gå i stykker, og barn som har det vanskelig.

I dag er en påmelding til Luksusfellen på TV3 stort sett det eneste vi har å tilby fortvilte par og foreldre som sliter med å komme ut av gjeldsspiralen.