FORBRUKSSKATT: En progressiv forbruksskatt vil blant annet redusere insentiver til arbeid, skriver artikkelforfatten. Foto: NTB scanpix
FORBRUKSSKATT: En progressiv forbruksskatt vil blant annet redusere insentiver til arbeid, skriver artikkelforfatten. Foto: NTB scanpixVis mer

Skatt:

Forbruksskatten bør være lik for alle

Derfor tar Aksel Braanen Sterri feil.

Meninger

Aksel Braanen Sterri skriver om sin helgekommentar på søndag at «en progressiv forbruksskatt vil kunne redusere klimaskadelig forbruk, stimulere til sparing, forhindre våpenkappløp om materielle statusgoder, finansiere velferdsstaten uten å redusere arbeid og investeringer, og kan motvirke sivninger i økonomien på en effektiv måte».

Innlegget baserer seg på et argument fra Robert H. Frank om at det er verre for deg når andre forbruker mer, men Sterris innlegg går et stykke utover dette argumentet.

For det første vil en progressiv forbruksskatt åpenbart også redusere insentiver til arbeid. Skatt på inntekt og skatt på forbruk er omtrent to sider av samme sak, fordi inntekt enten må forbrukes eller spares. Det har i derfor i utgangspunktet ingenting å si om vi skattlegger enten inntekt eller forbruk (og sparing).

Hvorfor har vi da progressiv inntektsskatt, mens forbruksskatten (momsen) er flat? Hovedårsaken er at inntektsskatt er et mer effektivt instrument for omfordeling.

Mens personer med lav inntekt i noen tilfeller også vil kjøpe luksusgoder, er inntektsskatter basert på det vi gjerne ønsker å omfordele etter, nemlig mulighet til å konsumere, eller inntekt. Ved å i stedet beskatte forbruk progressivt, blir treffsikkerheten i denne omfordelingen mindre, og er derfor en mindre effektiv måte å omfordele på.

Bakgrunnen for denne oppfatningen blant økonomer er en forskningsartikkel av Atkinson og Stiglitz fra 1976, der de viser at indirekte skatter er unødvendige når en progressiv inntektsbeskatning er mulig.

Senere arbeider har vist at forutsetningene ikke alltid gjelder, men det er likevel relativt stor enighet blant økonomer om at omfordeling gjøres mest effektivt med progressiv inntektsbeskatning og eventuelt formue- og arveavgift, heller enn forbruksskatter, selv om Frank er av en annen oppfatning.

På liknende vis er progressiv forbruksskatt en lite effektiv måte å redusere klimautslipp på, siden den samme reduksjonen i klimautslipp kan oppnås uten uønskede vridninger i forbruket ved å skattlegge utslippene direkte med kvotemarkeder og avgifter for CO2-utslipp. Eller, mer gledelig for enkelte, vi kan oppnå større reduksjon i CO2-utslipp med samme skattesatser ved å i stedet legge dem på forurensningen enn på forbruket.

Sterri foreslår at Skatteetaten skal forbruk ved å se på forholdet mellom inntekt og sparing, og en forbruksskatt er da kun en inntektsskatt med fradrag for sparing. I motsetning til Piketty og andre som er bekymret for den økende formuesulikheten, vil dette forslaget altså redusere skattene for de som er i stand til å spare mest, det vil si de rikeste i form av inntekt.

Det er dermed mange ulemper med en progressiv forbruksskatt sammenliknet med progressiv inntektsskatt. Eventuelle økte skatter bør heller legges på eiendom, arv og formue, og i den grad det ikke er tilstrekkelig eller mulig, bør økte satser legges relativt likt på hvert inntektsnivå, med noe mer skatt på høyere inntekter dersom vi ønsker mer omfordeling enn skattesystemet gir i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook