Forbrytelse, men ikke straff

I 1997 beløp direkte utenlandske investeringer i Russland seg til 4 mrd. dollar. Det er mindre enn hva vesle Ungarn mottok i 1996. Et miljø gjennomsyret av kriminalitet gir investorene rett i å avvente utviklingen i Russland.

Kort tid før Boris Jeltsin sist mars avsatte hele sin regjering, viste innenriksminister Anatolij Kulikov til prognoser som sa at omfanget av økonomisk kriminalitet i Russland kunne komme til å dobles før år 2000, og komme opp i 450 000 registrerte lovbrudd. Alvoret i situasjonen ble på ironisk vis bekreftet få uker senere, da Kulikovs nærmeste underordnede, viseinnenriksminister Vladimir Durbuzjaev, selv ble arrestert, anklaget for korrupsjon. Mer enn én million dollar skal ha blitt konfiskert i hans leilighet i Moskva. «Russisk organisert kriminalitet har nådd et nytt nivå: den er på vei inn i rettssystemet og er i ferd med å komme til makten,» sier landets nye innenriksminister, Sergej Stepasjin. Han fastslår at bruken av «terroristiske metoder» for å skremme myndigheter og konkurrenter og oppnå andre fordeler er blitt «et spesifikt trekk ved russisk organisert kriminalitet».

Ifølge regjeringsavisen Rossijskaja Gazeta ser stadig flere offentlige tjenestemenn på sin stilling som en åpning for personlig berikelse. Ifølge avisen fløt det i 1996 mer enn 5000 milliarder rubler fra statskassen over i private lommer som direkte resultat av korrupsjon.

Nylig publiserte avisen en liste over satsene for bestikkelser for ulike tjenester. Den viser tydelig at det er penger å hente i en strategisk posisjon. En borger som ønsker å få tilgang til en framtredende tjenestemann må være forberedt på å betale rundt 1000 dollar til en mellommann. Å få registrert en bil uten forsinkelser koster 2000 dollar. For å komme seg fri fra en rettslig påtale må en ut med 30000 dollar; er lovbruddet meget alvorlig, kan prisen komme opp i 200000 dollar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En statistikk basert på spørreundersøkelser blant amerikanske bedriftsledere, publisert tidligere i år, plasserte Russland øverst på listen over korrupsjonsbefengte nye markeder - endog foran Nigeria. På de neste plassene fulgte ytterligere fire land i det tidligere Sovjetunionen: Ukraina, Aserbajdsjan, Usbekistan og Kasakhstan.

Bare i løpet av de siste få ukene har russisk presse gitt ytterligere støtte til et slikt perspektiv, gjennom beskrivelser av en rekke alvorlige lovbrudd blant fremstående politikere og offentlige tjenestemenn:

Direktøren for Den russiske statskomiteen for statistikk (Goskomstat), Jurij Jurkov, er blitt arrestert, tilsynelatende for å ha latt seg bestikke til å forfalske statistikker til oppdragsgiveres fordel. Trolig dreier det seg om mektige selskaper som gjerne ville se sitt offisielle skattegrunnlag nedjustert. Én million dollar skal ha blitt beslaglagt hjemme hos Jurkov.

Det russiske innenriksministeriets tidligere sjefetterforsker, M. Golikov, er blitt dømt for å ha organisert ranet av en juvelforretning i Moskva.

To vise-guvernører i regionen Kursk - hvis guvernør forøvrig nå er Russlands tidligere visepresident Aleksandr Rutskoj - er blitt arrestert, tiltalt for å ha underslått et beløp tilsvarende to mill. dollar.

Republikken Kalmykias president, Kirsan Iljumzjinov, er i søkelyset etter at en lokal kvinnelig journalist ble funnet drept. Journalisten hadde skrevet kritiske artikler om den egenrådige presidentens økonomiske virksomheter.

En tidligere guvernør i regionen Tula er arrestert, siktet for å ha tatt imot en bestikkelse på 150 000 dollar fra en Moskva-bank. En nåværende vise-guvernør i Perm er tiltalt for å ha stjålet én mill. dollar av offentlige midler.

«Når samfunnet vårt er så kaotisk, hvordan har det seg at kriminaliteten er så godt organisert?» spør russerne seg i et nyskapt ordtak. Kort tid før han ble avsatt anslo innenriksminister Kulikov at kriminelle i Russland kontrollerer mer enn 40 000 virksomheter, inkludert 550 banker, 1500 statsbedrifter og 4000 aksjeselskaper.

Den russiske advokaten og sosiologen Jakov Gilinkij forklarer de kriminelles avanserte nettverk ved å hevde at deres tilblivelse begynte allerede på 1970-tallet. Siden har tusener av grupper smeltet sammen, og syndikater skummer nå enorme profitter fra næringsdrift over hele det tidligere Sovjetunionen. De dominerer 60 prosent av Russlands banker, utøver politifunksjoner og tvinger igjennom rettsavgjørelser. «I dag er det umulig å drive forretninger på lovlig vis i Russland,» konkluderer Gilinkij.

Samtidig som Anatolij Kulikov kunne komme med dramatiske redegjørelser, valgte han ved andre anledninger å avdramatisere kriminalitetens omfang - trolig følte han behov for å vise at han tross alt kunne gjøre jobben sin. Dermed brukte han ved én anledning utbredelsen av kriminalitet som en indikasjon på utvikling: «Jo mer utviklet et land er, jo raskere vil kriminaliteten vokse,» uttalte han. Han skyndte seg å legge til at Russland her fremdeles befinner seg på nivå med utviklingslandene: Mens Russland hadde 2,4 millioner registrerte lovbrudd i 1997, hadde USA 13 millioner. Av alle registrerte lovbrudd ble i 1997 72,2 prosent oppklart, hevdet han.

Blant dem som har kritisert disse tallene, er den liberale Duma-representanten Vladimir Lopatin. Han viser til anslag som sier at det i virkeligheten begås ti millioner lovbrudd i landet årlig. Halvparten får politiet aldri kjennskap til; ytterligere en fjerdedel velger de å holde utenfor statistikken. Dermed blir innenriksministeriets oppklaringsrate også fullstendig misvisende.

Særlig det faktum at tre av fire russere mener at politiet ikke er i stand til å ivareta lov og orden, understøtter Lopatins argumentasjon. Enkelte polititjenestemenn er selv del av problemet. I fjor ble 11000 av dem dømt for lovbrudd i tjenesten.

Russlands nye innenriksminister, Sergej Stepasjin, hevder med styrke at han vil gjøre noe med dagens begredelige situasjon. Ifølge Stepasjin økte det totale antallet registrerte lovbrudd i Russland med ytterligere fire prosent i årets første fire måneder, sammenlignet med samme periode i fjor. Antallet oppklarte lovbrudd steg samtidig med 16,5 prosent. Ifølge Stepasjin er det nå satt i gang reformer i ministeriet som skal gjøre det vanskeligere å holde lovbrudd utenfor statistikken. Samtidig lover han offentligheten større innflytelse over politiet.

Allerede dagen etter at han tiltrådte, stilte han opp på direktesendt radio og svarte på en serie spørsmål fra innringere. Flere av innringerne, de fleste anonyme, fortalte om sin frustrasjon over konkrete tilfeller av korrupsjon i politiet. Én lytter viste til politimenns utpressing av selgere på Moskvas markeder: «Jeg frykter politiet. Jeg frykter banditter. Jeg ser ingen forskjell på dem. Jeg er veldig overrasket over at høytstående personer som Dem ikke ser det åpenbare.» «Tro meg, vi ser det,» svarte Stepasjin.