Forbrytelse og straff

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KRIMINALITET: Dagbladet skriver i sin leder tirsdag 28. februar at jeg er på et sidespor når jeg varsler økt bruk av DNA-registrering for å løse hverdagskriminaliteten, og begrunner dette nærmere slik: «Det vil muligens bidra til å fylle fengslene med alle typer småkjeltringer. Den harde og kompliserte kriminaliteten kan bare bekjempes med bedre kompetanse og større ressurser».Dagbladet tar feil. DNA er et redskap for å oppklare flere forbrytelser. Ikke bare den såkalte hverdagskriminaliteten, men også mer alvorlig kriminalitet. Grensene mellom hverdagskriminalitet og annen kriminalitet blir mindre tydelig. Vi vet at deler av den tradisjonelle vinningskriminaliteten inngår som del av den organiserte grenseoverskridende kriminaliteten. Som i narkotikakriminalitet er det også her slik at dersom en går etter de tilsynelatende mindre fiskene, er det større sjanse for at en også fanger de større haiene. Samtidig kan det tenkes at en person som får sitt DNA registrert som følge av mindre alvorlig kriminalitet, seinere begår mer alvorlige lovbrudd. En straffedømt vinningsforbryter begår en alvorlig voldtekt. Et DNA-funn under etterforskningen vil da gi treff på denne personen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer