Forbrytelse og straff

Litt klossete språk forsterker den nervepirrende tematikken.

BOK: «Utskudd» er lagt til et velstående miljø i en liten by utenfor London. Året er 1957, og 19 år gamle Lewis slipper ut av fengsel der han har sittet i to år. Han kommer hjem til en taus, men rasende far og en ulykkelig, fordrukken og skyldbetynget stemor. Vi gjør et sprang ti år tilbake i tid, da Lewis og hans vakre leende mor endelig møter faren som har vært i krigen. Den nervepirrende barndomsskildringen bygger seg langsomt opp mot den tragiske årsaken til at moren ikke er mer. Og mot Lewis’ nedrige forbrytelse som sender ham i fengsel.

Denger kona

Dette er en brutal oppvekstroman, som viser hvor skjebnesvangert det er når barn ikke møtes med kjærlighet. Det er samtidig en rystende skildring av borgerskapets diskré sjarm. Den lille landsbyen er styrt av mektige Dicky. Han ydmyker de fleste i full offentlighet og denger kone og barn i all hemmelighet. De beste portrettene er av de ulykkelige kvinnene: Den overflatiske stemoren som verken blir gravid eller elsket, men som finner lykken i en Cartier-klokke som får henne til å føle seg «som en virkelig hustru». Eller den iskalde kona til Dicky som bare føler et mildt ubehag når Dicky denger datteren «innenfor anstendighetens rammer», som hun beroliger seg selv med.

Treg og karrig

Sadie Jones er stor ingen stilist, tvert om. Språklig er «Utskudd» både treg og karrig. Men på en merkelig måte blir denne svakheten etter hvert bokas styrke. Det som gjør inntrykk er nettopp menneskenes manglende evne til å formulere seg. Hjelpeløsheten i alt som burde sies, men aldri blir sagt. Jones’ litt klossete språk, bevisst ivaretatt gjennom Knut Ofstads presise oversettelse, forsterker den nervepirrende tematikken. Det gjør også en tilforlatelig hverdagslighet i de mest brutale scenene. Som da Kit, bokas heltinne, ligger og ser på juletreet mens hun hører støy ovenpå. «Faren slo moren hennes, og hun følte ikke behov for å gå og se på.»

Det er elementer i denne boka som er hentet fra kriminallitteraturen. Jones bygger opp mot et fryktelig skjebnedrama som mirakuløst nok imøtegår leserens barnlige ønske om en happy end, uten at det blir sentimentalt. Det er godt gjort.