Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Forbrytersk platebransje

Veteranen Leonard i toppform i en vittig thriller om platebransjen.

BOK: Mange ser sikkert for seg John Travolta når de hører navn som Chili Palmer og «Get Shorty», men begge deler stammer altså fra Elmore Leonards velskrevne og vittige thriller fra 1990. Da inntok gangsteren Chili Palmer Hollywood for å kreve inn penger for en av New Yorks mafiabosser. Han ble så fascinert av filmbyen at han i stedet bestemte seg for å bli filmprodusent. Med en mafiamanns sans for diplomati og business gikk det mer enn greit.

I «Be Cool» (fra 1999, og snart klar på film med Travolta, Uma Thurman og André «3000» Benjamin) opplever Chili dalende suksess, selv om alle husker ham for den ypperlige debutfilmen «Get Lost». Nå kan han tenke seg en avstikker inn i platebransjen, i utgangspunktet fordi han har tenkt å lage film om den. Samtidig blir han kjent med Linda Moon, en talentfull låtskriver som lever en tvilsom tilværelse som en av Chicks International, en trio som opptrer med coverlåter på strippebarer.

Med sedvanlig finesse napper Chili henne vekk fra den sleipe manageren Raji, som med såret stolthet gjør det han kan for å ta knekken på Chili. Samtidig roter vår helt seg borti russisk mafia, og de står ikke et hakk tilbake for den italienske når det gjelder våpenbruk. Dessuten har han litt småtrøbbel med gangstarapperne Ropa-Dope og deres tøffe manager. Det blir med andre ord travle dager for Chili Palmer.

Krimveteranen Elmore Leonard har etter hvert utviklet en høyst personlig stil. Vi snakker hardkokt, humoristisk, dialogdrevet spenning, totalt barbert for overflødige banaliteter. Seniorsaken bør dessuten se positivt på denne boka, den er ført i pennen av en 74-åring som skriver som om han var femti år yngre. Hans innsikt i plate- og filmbransje er troverdig, men mest er den verdt å lese rett og slett fordi den er morsom, spennende og godt skrevet (og spenstig oversatt til norsk, med unntak av oversettelsen av Linda Moons tekster, som bare burde blitt værende på engelsk).