Forbud er riktig vei

SØSKENBARNEKTESKAP: Å sammenlikne forbud mot tvangs- ekteskap med «rasehygiene» sprenger alle grenser for anstendighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ET FORBUD mot søskenbarnekteskap vurderes av regjeringen. Dette fordi ekteskapsformen beviselig fører til hyppigere sykdom og død hos barna, tvang er utbredt, og integreringen hemmes betydelig. Dette rammer enkeltindividet, nye grupper i Norge, samfunnsøkonomien og samholdet i befolkningen. Men ingen av disse momentene vil legen Sheraz Yaqub ta innover seg (Dagbladet 4. april), ei heller forsker Randi Gressgård (11. april).Mer enn hver tredje andregenerasjons norskpakistaner gifter seg med søskenbarn. Dette vil «populistiske politikere» misbruke for å innføre lovforbud, ifølge Yaqub. Han slår kategorisk fast følgende: Det er ingen sammenheng mellom tvang og søskenbarnekteskap. Forbud vil kun ramme uskyldige, sier han, for så å påstå at forbud ikke vil stanse tvang, fordi de som tvangsgifter barna gjør det uansett. Derfor er informasjon et mye bedre tiltak, mener Yaqub. Men Yagubs argumentasjon belegges ikke med noen form for dokumentasjon. Det er sørgelig å oppleve nok en stemme fra minoritetsmiljøene som benekter alvorlig problematikk.

RAPPORTEN FRA Folkehelseinstituttet avdekker at i pakistansk førstegenerasjon er 44 % gift med søskenbarn. I andregenerasjon er tallet 35 %. Det konkluderes med nedgang i andelen søskenbarnekteskap. En svakhet med denne antatte nedgangen, er at eventuelt slektskap mellom ektefellene baseres på selvrapportering. Det heter i rapporten at generelt har rapporteringsgraden vært meget høy. Andelen uten opplysninger om slektskap har ligget på 1-2 % det meste av tiden, men fra 1997 har denne andelen steget til omkring 6 %. Eksempelvis for pakistansk førstegenerasjon var prosentandelen uten opplysninger på 5,6 %. For pakistansk andregenerasjon mangler opplysninger om hele 15,6 %. Det er grunn til å tro at mange i andregenerasjon vet at søskenbarnekteskap ikke er vel ansett hos majoriteten, og at en del derfor tier om forholdet. At hele 35 % av de unge rapporterer at de er gift med søskenbarn, er således oppsiktsvekkende høyt. Nesten 60 % av ektefellene som kommer fra Pakistan er i slekt med partneren her. 3 % av samtlige som kommer, sier ekteskapet er basert på kjærlighet. 70 % av pakistanere som innvandrer hit til ektefelle som er deres søskenbarn, har liten eller ingen skolegang (Men størst av alt er friheten, Storhaug 2006). Forskning fra England og Pakistan viser at særlig ekteskap mellom søskenbarn er befengt med tvang (Shaw 1988, Hussain 1999). Tydelige trekk ved slike ekteskap som underbygger både tvang og liten integrasjon er: lav alder på bruden, lav utdannelse (om noen) for kvinnene og høy fertilitet, lav utdannelse for barna grunnet dårlig økonomi og/eller fordi barna skal skjermes fra majoriteten (de skal videreføre ekteskapsmønsteret), sterk kjønnsegregering og dyrking av jomfruidealet. I tillegg praktiseres utstøtelse av avvikere og ghettobosetting, der særlig kvinner isoleres (Hede 2002).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer