- Forbud mot «drapsspill» er ikke veien å gå

Medietilsynet advarer mot «demonisering av teknologi».

KRONIKK: Det er fremmet forslag om lovforbud mot produksjon og salg av voldsspill i Tyskland. Forslaget begrunnes først og fremst med skytetragedien i Winnenden i Tyskland, der en 17-årig spillentusiast drepte seksten mennesker på en skole.

Hendelsen utløste raskt en diskusjon om forbud mot «drapsspill», og tyske myndigheter har i kjølvannet av dette bestemt seg for at voldsspill avler vold.

Nå jobbes det for å få innført en ny lov i landet som vil gjøre det ulovlig å utvikle og selge «drapsspill», i følge Spillmagasinet.no. Allerede her formuleres den største utfordringene ved en slik tanke. For hva er et drapsspill?

Stor forvirring
Skytespill. Actionspill. Voldsspill. Drapsspill. I en rekke uttalelser og artikler knyttet til dette lovforslaget brukes begrepene tilfeldig og udefinert.

Er voldsspill, skytespill og actionspill det samme? Skal alle disse i så fall forbys? Hva kan hovedtanken være bak et slikt forslag — og ikke minst; hvilke resultater håper Tyskland å oppnå ved et slikt forbud?

Politikere og medmennesker ønsker tydelige tiltak som vil hjelpe. Mange mener å kunne dokumentere en årsakssammenheng mellom voldsspill og utøvelsen av virkelig vold. Et forbud mot salg og produksjon av «voldsspill» er derfor i Tyskland antatt å skulle føre til mindre vold.

Årsak og virkning

Denne sammenhengen er slett ikke entydig dokumentert. Det finnes like mange seriøse og velfunderte studier som peker på at dataspill gir positive virkninger — som det motsatte.

Det er lett å forstå den frykten som brer seg etter hendelser som i Winnenden og tilsvarende hendelser andre steder. Det er likevel bemerkelsesverdig at ingen synes å legge vekt på at 17-åringen var i besittelse av hele 18 dødelige skytevåpen.

Våpnene var verken lastet ned fra internett, eller kjøpt på spillbutikken rundt hjørnet.

Lovforbudets problem
Det er viktig å vite at «voldsspill» ikke er en sjanger. På samme måte som voldsfilm heller ikke er en sjanger.

Vold er et element, en del av en handling, som kan utspille seg i den mest romantiske komedie, slik for eksempel Hugh Grant og Colin Firth slåss seg til blods gjennom en restaurant og knuser vinduet på vei ut i Bridget Jones' dagbok. Det finnes vold i de populære Super Mario-spillene — og ikke minst også i LEGO-spillserien.

Vold uttrykkes i alle sjangere, utført mot alle slags ofre, fra dynamittsprengte animasjonsfigurer til kutting av struper på mennesker.

Poenget er at voldsspill er ikke-eksisterende som sjanger, og det er derfor dypt problematisk å ta i bruk uttrykk som voldsspill, skytespill og drapsspill. Det bør derfor være tvil om det faktisk er «drapsspill» ministrene i Tyskland egentlig ønsker et forbud mot, eller om vi snakker om ansvarliggjøring og aldersgrensesetting.

Norge har regulering
I Norge er omsetning av dataspill allerede regulert gjennom Straffelovens § 382, som sier at den som utgir eller frambyr til salg eller utleie eller på annen måte søker å utbre film, videogram eller lignende der det i underholdningsøyemed er gjort utilbørlig bruk av grove voldsskildringer, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder.

Ordene «... eller lignende ...» betyr i vår sammenheng dataspill. Diskusjonene hos barn og foreldre, fagmiljøer og medier har i Norge derfor utviklet seg litt forbi den store frykten for det skumle dataspillet som årsak til alt vi ikke liker, eller ikke forstår.

Likevel ser vi titt og ofte tilløp til polarisert debatt, der nøkterne, seriøse fagartikler og moraliserende budskap, kappes om oppmerksomhet og status som sannhet.

Komplekse problemer krever sammensatte svar. Det er en krevende øvelse, som i tabloidenes tid ofte blir avfeid ved hjelp av overforenklinger og moralsk indignasjon som viktigste kjennetegn. De fleste mener nok oppriktig å bidra til en problemløsning, men står i fare for å dekke til sakens egentlige kjerne.

To retninger
Dataspillet gjorde sitt inntog for mange år siden, og likt internettets fødsel var også dette et eksperiment først og fremst gjort i militært øyemed for mer effektiv opplæring i våpenbruk, og utvikling av kompliserte former for kamptrening og krigssimulering.

Den andre retningen dataspillet har tatt er underholdningen — et stort industrimaskineri som produserer leker og spill til barn i alle aldere, i tillegg til et liten, men voksende nisje for pedagogiske øyemed.

Stimulerende aktivitet
Dataspillets lekeprinsipp, med tydelige rammer og regler, er tiltalende og svært populære for barn og unge. De oppfatter, utfører, blir belønnet og går videre.

Aktiviteten er stimulerende og spennende, og tar deg samtidig vekk fra skole og lekser og masende foreldre, til en verden der fantasien - spillet - er i fokus.

Dataspillets inntog i barns individuelle og felles lek er ugjenkallelig, spesielt i den vestlige verden. EUs program for barn og internett har inkludert spill både som virkemiddel til pedagogiske prosesser, og som del av barns oppvekst og kultur.

Spill er kultur
Verdens første spillmelding er norsk og kom fra Kultur- og kirkedepartementet i 2008. I den blir spillindustrien, utviklingen og innholdet tatt på alvor: Spill er kultur!

Å forby spill er som å forby ethvert annet kulturuttrykk. Spill og digitale medier er en del av barns utdannelse, oppvekst og kultur, akkurat slik bibliotek, idrettslag og barneteater er det. Noen liker det, andre liker det ikke.

Utfordringen
Voldsproblemer vil ikke kunne løses uten vilje til å se på dette som et sammensatt problem. Det er krevende, men vi skal ikke være redde for å gripe fatt i utfordringen: Er informasjonen om dataspill god nok? Hvor stort ansvar skal forhandlere ha når det gjelder å selge spill til mindreårige? Hvordan skal vi nyttiggjøre oss bruk av dataspill i skolen? Hvordan kan vi sikre at foreldre engasjerer seg i barns spilling?

Komplekse problemer krever sammensatte svar, og vi kan finne noen gyldige svar om vi bare er villige til å møte dem med fordomsfrie og kyndige holdninger. Det skylder vi både gjerningspersoner og ofre for vold.

Demonisering av teknologi må ikke bli en sovepute for medmenneskelig engasjement. Det er dette perspektivet Medietilsynet har i sitt arbeid med dataspillproblematikk.

OM «VOLDSSPILL»: Rådgiver Rita Astridsdotter Brudalen-Adriansen i Medietilsynet ser i denne kronikken nærmere på hva forbudstankegangen innebærer.
OM «VOLDSSPILL»: Rådgiver Rita Astridsdotter Brudalen-Adriansen i Medietilsynet ser i denne kronikken nærmere på hva forbudstankegangen innebærer. Vis mer