Forbud mot fattigdom

Ingress

Meninger

Etter et mislykket forsøk med lokale tiggeforbud, ønsker regjeringen å innføre et nasjonalt tiggeforbud. Forslaget, som sist uke ble sendt ut på høring, innebærer at forbudet blir tatt inn i straffeloven og kan straffes med bøter eller fengsel. Regjeringen foreslår at medvirkning til tigging skal straffes på lik linje. Hensikten er å ramme bakmenn fra tiggernes hjemland, men kan også ramme nordmenn som hjelper tiggere. Det må regjeringen for syns skyld innrømme siden det vil stride mot menneskerettighetene å målrette straffetiltak mot en befolkningsgruppe, men det er liten tvil om det nettopp er det tiggeforbudet i praksis gjør.

Et nasjonalt tiggeforbud er en ussel ide. Regjeringens beste forsvar er at forbudet vil hindre organisert kriminalitet, men det er det allerede lover mot. Det er også lover mot tyveri og innbrudd. Løsgjengerloven derimot er opphevet med god grunn. Et tiggeforbud vil, som navnet tilsier, først og fremst ramme mennesker som tigger, eller som det heter i forslaget til lovtekst, «ber tilfeldige personer om penger eller andre midler på offentlig eller privat sted». Forslaget presiserer at det ikke bare handler om å be uttrykkelig, men også ved å strekke ut en hånd, en kopp, eller en lue. Å stå med lua i handa skal heretter forbys, hvis forslaget går gjennom, som det trolig gjør med Senterpartiets støtte.

Lovforslaget er åpenbart et renovasjonstiltak rettet mot en av de fattigste folkegruppene i Europa. Det skjærer alle tiggere over en kam og straffer mennesker for å ytre sin nød på den enkleste og eldste måte, ved å be om hjelp fra sine medmennesker. Det gjør også fattige nordmenn, ikke minst rusmisbrukere. Utenlandske tiggere er ikke et så utbredt fenomen som politi og presse i perioder vil ha det til, at det krever en så drastisk unntakstilstand fra liberale rettsprinsipper. Politiets anslag er gang på gang tilbakevist som sterkt overdrevne.

Man kan ikke forby alt man ikke liker, ynder forslagsstillerne ellers å si. I dette tilfellet er det et spørsmål om det strider mot menneskerettighetene. Å straffe mennesker fordi de tilhører en gruppe, hvor kriminalitet forekommer, bør skremme alle. Til syvende og sist bør det stride mot nordmenns anstendighet å forby mennesker å strekke ut en hånd. I verdens rikeste land er det ennå ingen forbrytelse å være fattig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook