Forbud mot klasevåpen

KLASEVÅPEN: Sammen med over 100 andre stater undertegner vi Konvensjonen om forbud mot klasevåpen i Oslo i dag. Dette er et viktig skritt i kampen mot de uakseptable lidelser som rammer sivilbefolkningen under og etter en væpnet konflikt.

Klasevåpen rammer blindt. Bombene kan eksplodere uker, måneder eller år etter at en væpnet konflikt er slutt. Hver dag blir uskyldige mennesker drept eller alvorlig skadet. Sivilbefolkningen er fanget i en dobbel felle. De er offer for vold og redsler under konflikten og må etterpå leve i frykt for ueksploderte klasevåpen som dreper vilkårlig. Disse lidelsene tjener ingen militære formål.

I 1997 ble landminer forbudt gjennom Ottawa-konvensjonen, etter en prosess der stater, organisasjoner og FN handlet i partnerskap. Ottawa-konvensjonen er nå en del av internasjonal humanitær rett. 156 stater har ratifisert den, og vi ber de stater som ennå ikke har gjort det om å gjøre det. Ingen kan nekte for at disse våpnene har konsekvenser som er helt urimelige i forhold til deres formål eller at bruken kan rettferdiggjøres ut fra militære målsettinger.

Klasevåpen er blitt benyttet over hele verden siden 1943. I dag er konsekvensene spesielt alvorlig i 26 land. De fleste av disse landene er fattige og står overfor store utfordringer. Ueksploderte klasevåpen setter jordbruk og den økonomiske utvikling på spill og utgjør en fare for sivilbefolkningens liv og helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor har en koalisjon som omfatter en del stater, det sivile samfunn, FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen besluttet å utarbeide et forbud mot produksjon, eksport, bruk og lagring av klasevåpen. Høsten 2006 startet Norge Oslo-prosessen som resulterte i Konvensjonen om klasevåpen i Dublin i mai i år. Konvensjonen forbyr alle typer klasevåpen som hittil har vært brukt og pålegger partene å ødelegge klasevåpen som er lagret slik at disse ikke blir brukt i framtiden. Å forebygge framtidig bruk er et av hovedmålene med Konvensjonen. Konvensjonen omfatter også hjelp til rammede områder og til ofre, deres familier og lokalsamfunn.

Frankrike og Norge spilte en viktig rolle i utformingen av Konvensjonen om landminer. Våre to land har igjen stått i fremste linje i utarbeidelsen av Konvensjonen om klasevåpen. Og i begge tilfeller har det sivile samfunnets engasjement vært helt avgjørende for å skape oppmerksomhet. Men det er statene som må forhandle og iverksette forpliktende internasjonale avtaler. Vårt mål er å gjøre denne konvensjonen til en universell norm. Derfor ber vi alle stater om å undertegne den, inkludert de stater som fortsatt produserer og bruker klasevåpen. Og vi ønsker at de stater som foreløpig ikke er klare til å undertegne konvensjonen i det minste inngår lignende forpliktelser. Det er umulig å rettferdiggjøre at sivilbefolkningen ikke kan leve et normalt liv i trygghet når en krig er over. Det er på tide å sette en stopp for at klasevåpen i årevis skal ødelegge menneskeliv.