BRØKDEL: Det finnes trolig rundt tre tusen forskjellige fluorstoffer på markedet. Bare en brøkdel er tilstrekkelig utredet med hensyn til mulige skadevirkninger, skriver leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Framtiden i våre hender
BRØKDEL: Det finnes trolig rundt tre tusen forskjellige fluorstoffer på markedet. Bare en brøkdel er tilstrekkelig utredet med hensyn til mulige skadevirkninger, skriver leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Framtiden i våre henderVis mer

Debatt: Helse og miljø

Forby fluor i skismøring

Prisen for god glid er høy: Skiforbundets bekymring for kontrolltiltak må ikke gå på bekostning av helse, miljø og folkeidretten.

Meninger

På sitt møte i dag, 13. oktober, skal Skiforbundet vurdere et forbud mot fluorholdig skismøring i renn for barn og ungdom. Et forbud vil ha en sterk signaleffekt, og kan åpne for et forbud i FIS. Men tør de?

Fluorstoffer i skismøring er miljø- og helseskadelige. Når de er sluppet ut i naturen, blir de værende lenge. Stoffene brukes i mange produkter på grunn av vann- og fettavstøtende egenskaper, og har blitt gjenfunnet i luft, vann, dyr, planter og mennesker over hele verden.

Noen av stoffene kan føre til fosterskader hos pattedyr, skader på indre organer og virke kreftframkallende ved gjentatt eksponering.

Skismørere rapporterer om helseplager etter preparering av ski. Det finnes trolig rundt tre tusen forskjellige fluorstoffer på markedet. Bare en brøkdel er tilstrekkelig utredet med hensyn til mulige skadevirkninger.

Prisen for god glid er høy, også for lommeboka. En boks fluorpulver koster opptil 1600 kroner og rekker bare til fire-fem par ski. Barn ned i sju-åtteårsalder går med fluor under skiene. Dyrt utstyr og dyr smøring er i strid med skisportens ønske om å være en inkluderende folkeidrett.

Kampanjen «Tøffest uten fluor» har engasjert mange, og på Skiforbundets møte i juni var det stemning blant kretsene for å innføre et forbud i renn for barn og ungdom fra kommende sesong. Fram til helgens møte skulle det jobbes videre med hvordan et forbud kan gjennomføres.

Initiativtakerne bak kampanjen frykter nå at forbundet ikke vil samle seg bak et forbud. Flere kvier seg fordi man ikke i dag kan kontrollere om løperne overholder reglene. Man frykter at utøvere som gjør det bra mistenkes for juks. I verste fall kan forbudet utsettes. Det betyr nok en sesong med utslipp av skadelige fluorforbindelser.

Framtiden i våre hender har avdekket at flere typer skismøring på det norske markedet inneholder skadelige fluorstoffer langt over EUs grenseverdier. Etter vår erfaring selges disse produktene fremdeles i Norge, da et EU-forbud ikke trer i kraft før i 2020.

Derfor er det viktig at Skiforbundet vedtar et forbud fra kommende sesong. Håndhevelse av reglene lar seg gjennomføre hvis man er innstilt på å finne en løsning, noe arbeidet mot doping er et godt eksempel på.

Frivillige organisasjoner kan spille en viktig rolle for samfunnsendring der nasjonale og internasjonale myndigheter kommer til kort. I dag tar politisk regulering av miljøgifter lang tid, både på grunn av strenge krav til dokumentasjon og politiske uenigheter, ofte nøret opp under av en kjemikalielobby i EU.

Det trenger ikke Skiforbundet bekymre seg for. Det kan bestemme egne spilleregler, og med 150.000 medlemmer har forbundet en markedsmakt som kan påvirke produsentene til å utvikle fluorfrie- og nedbrytbare produkter.

Skiidretten vinner på et forbud: Bedre miljø, bedre helse, og en mer inkluderende folkesport. Legg til muligheten for at beslutningen kan inspirere andre land, og vi har oppskriften på nok et stolt øyeblikk for skinasjonen Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook