FORNØYD: Barack Obama roser atomavtalen med Iran fra Det hvite hus. I bakgrunnen visepresident Joe Biden. EPA/ANDREW HARNIK / AP / POOL Pool Photo / Scanpix
FORNØYD: Barack Obama roser atomavtalen med Iran fra Det hvite hus. I bakgrunnen visepresident Joe Biden. EPA/ANDREW HARNIK / AP / POOL Pool Photo / ScanpixVis mer

Fordi de trengte hverandre

Historien snakket i store bokstaver da atomavtalen med Iran var klar i dag tidlig.

Meninger

DET VAR TO FIENDER som trengte hverandre, som endelig fant sammen, og underskrev atomavtalen mellom Iran og omverdenen i Wien idag. På den ene sida var det Irans president Hassan Rohani, den moderate reformisten som for to år siden ble valgt til president på en bølge av forventning om at han skulle klare å oppheve de økonomiske sanksjonene mot landet. På den andre sida var USAs president Barack Obama, som sårt trengte en utenrikspolitisk triumf for å hindre at hans år i Det hvite hus ikke skulle bli en åtte år lang utenrikspolitisk ørkenvandring.

SELVE AVTALEN er selvsagt teknisk og detaljert. Men hovedpunktet er at de lammende sanksjonene mot Iran heves mot at det er åpenhet om Irans atomproduksjon. Et nøkkelpunkt er at avtalen åpner for inspeksjoner av Irans atomanlegg og militære anlegg. Men inspeksjonene må varsles på forhånd. Ifølge The Guardian kan ikke FNs inspektører dukke opp på døra uanmeldt. Man må spørre på forhånd, og så få godkjennelse av iranske myndigheter i såkalt «managed accsess» - styrt tilgang - ifølge Guardian.

FOR IRAN ER DET dessuten et kraftig ris bak speilet hvis landet bryter avtalen. Sanksjonene kan gjenopprettes innen 65 dager hvis avtalen brytes. Avtalen innebærer at det meste av Irans anrikete uran, det materialet som kan foredles til en grad der man kan lage atombomber av det, enten brennes opp som energi eller selges til utlandet. Det samme skjer med sentrifugene som anriker uranen. Iran fikk dessuten ikke medhold i sitt krav som ble kastet inn på bordet den siste uka, om opphevelse av våpenembargoen. Importforbudet mot defensive våpen oppheves om fem år, og mot offensive våpen om åtte år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR BARACK OBAMA var det viktig å få med poenget om at sanksjonene kan gjeninnføres på kort varsel. Det er et argument han vil selge for det det er verdt til Kongressen, som skal godkjenne avtalen innen 60 dager. Republikanerne vil stemme imot, og mange demokrater er svorne Israel-venner. Hvis avtalen går gjennom i Kongressen vil Obama bli stående som presidenten som brøt isen og fikk orden på forfoldet til prestestyret i Iran etter at den iranske revolusjonsgarden i 1979 tok 66 amerikanske diplomater og andre borgere som gisler i den amerikanske ambassaden.

MEN VIKTIGST er avtalen for Iran. Økonomer mener at avtalen betyr at Iran de nærmeste åra vil få en økonomisk vekst på mellom fem og åtte prosent. Iransk olje vil strømme ut på verdensmarkedet, og senke oljeprisen ytterligere. Og landet vil få tilgang til verdier som på grunn av sanksjonene har vært frosset fast i amerikanske og europeiske banker. Det er frykt for at Iran kan bruke mye av sin kommende velstand til å finansiere nære politiske allierte som Hamas i Gaza og Hizbollah i Sør-Libanon, begge ved Israels grense, og president Bashar al-Assad i Syria. Men trolig er nye utenrikspolitiske eventyr ikke på president Rohanis agenda. Atomavtalen er trolig heller en erkjennelse av at prestestaten har lekt nok i sin 36 år lange historie.

VIKTIGERE BLIR trolig de økonomiske forventningene som nå blir skapt etter hvert som avtalen settes ut i live. Forventningene i den iranske middelklassen til økonomisk vekst er enorm. Det var middelklassen som bar Rohani fram i et valgskred for to år siden. Nå vil de ha igjen det de satset, med renter, etter år på år med økonomisk nedgang på grunn av sanksjonene. Med penger i kassa vil det være et sterkt press på Rohani for å reformere økonomien, og tilpasse den lenge isolerte økonomien til en moderne verden. Utlendinger har lenge stått i startgropa for å investere i Iran, der venter et marked som trenger alt, biler, kjøkken, bad, datamaskiner, alt.

I IRAN ER ROHANI nå på offensiven. Men han slåss mot sterke krefter når han nå har et nytt mandat til å reformere den tilstivnede iranske revlousjonen. Irans åndelige - og virkelige - leder er fortsatt ayatollah Ali Khamenei. Det er han som skal godkjenne reformpolitikken som nå trolig slippes løs.

FORNØYD: Irans president Hassan Rohani. REUTERS/Scanpix
FORNØYD: Irans president Hassan Rohani. REUTERS/Scanpix Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook