Fordommer om Ragde

RAGDE-DEBATTEN: Refsingen av Anne B. Ragde for homofordommer baserer seg på forutinntatte oppfatninger om hvordan homofile er og bør fremstilles. Ragdes store bragd er at hun har fått sine lesere til å forholde seg til to menn som elsker hverandre og skal bli foreldre. Vindusdekoratøren Erlend og hans jordnære partner Krumme er sammensatte mennesker som leserne kan forstå, like eller mislike. Bøkene er trykket i 850.000 eksemplarer. Ragde har dermed gitt et vesentlig bidrag til synliggjøring av homofile familier.

Kjell Ivar Skjerdingstad påstår at Ragdes popularitet bl.a. skyldes at hun bekrefter fordommer mot homofile. I Dagbladet 25. august skriver universitetslektoren at «homsen Erlend er akkurat slik vi (!) forventer at homser skal være, skrullete og manierte vindusdekoratører». Men Erlend er ingen endimensjonal klisjé, og han er ikke den eneste homofile personen i bøkene. Erlends samboer Krumme og det lesbiske paret Jytte og Lizzi representerer ulike deler av det menneskelige – og homofile – mangfoldet. Av alle skikkelsene i Ragdes trilogi, fremstår disse fire blant de som er best i stand til å ta vare på seg selv og andre.

Skjerdingstads språkbruk og reaksjon kan jeg imidlertid ikke forstå som annet enn et uttrykk for fordommer. På basis av bestemte egenskaper, interesser og yrkesvalg, stempler han Erlend som en «homokarikatur». Litteraturviteren velger formuleringer som «skitt og homsethet» og «på kanten av det normale» for å beskrive de klisjéene han kritiserer. Så vikler han seg inn i selvmotsigelser: Ragde er både politisk korrekt og fordomsfull. Erlend er «skrullete», men den «androgyne moten er progressiv». Hva er det Skjerdingstad vil formidle? At jeg som homofil bør føle meg støtt over at en litterær skikkelse fremstilles på en bestemt måte? Etter min oppfatning er det mer imponerende at Ragde har fått leserne til å verdsette den «skrullete» Erlend enn om hun hadde skrevet om en homofil person som – for å låne Skjerdingstads formulering - var mindre «på kanten av det normale». Gir trilogien om Neshov-familien næring til homofordommer? Mitt svar er nei.