Fordomsfull frierferd

Det handler om et liberalt og solidarisk Norge mot et konservativt og intolerant Norge.

NÅR ENEVALD Flåten inviterer til debatt på Levende Ords sommerstevne i dag, gjør han det i trygg forvissning om at Fremskrittspartiet og KrF vil forsøke å overby hverandre i å tilfredsstille hans rop om «kristne verdier». Og om at Høyre og Venstre er bundet til denne anti-liberale verdikampen. Ikke rart Flåten har startet bønnestafett for borgerlig regjering.Carl I Hagen og Dagfinn Høybråten bruker sommeren på å turnere kristenkonservative stevner. Ingen har vel glemt hvordan Hagen hånet Islam hos Levende Ord i fjor. I dag er det på nytt politisk debatt hos samme menighet, og seinere denne måneden kommer Høybråten på besøk. Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at det er en ny fordomsfull frierferd vi skal få se, enten det er muslimer eller homofile pekefingrene skal rettes mot. Levende Ords mektige pastor er ikke blant dem som kvier seg for å blande religion og politikk. I et stort intervju med Bergens Tidende forrige uke slo Enevald Flåten fast at det er viktig å hindre en rød-grønn regjering, fordi en slik regjering vil undergrave «kristne verdier».

FLÅTENS EKSEMPLER på slike verdier er motstand mot homofile ekteskap og abort, samt støtte til kontantstøtte, privatskoler og Israel. Hva slags «verdier» som ligger bak akkurat dette valget av saker har Flåten svært tydelig demonstrert gjennom sine mange kontroversielle opptredener i TV, aviser og bøker. Dette er mannen som har sammenlignet Islam med nazismen, samt slått fast at homofili er en «pervers livsstil» som «besmitter» landet vårt. Og som i boken sin, En familie etter Guds hjerte, slo fast at «kjernen i feminismen er den samme som i Lucifers opprør i himmelen(...)» og at «Jesus er mannens hode. Mannen er kvinnens hode». De som måtte frykte at slikt vil sende kvinnen tilbake til kjøkkenbenken trenger imidlertid ikke bekymre seg. Flåten slår nemlig i sin nåde fast at kvinner godt kan ha et eget yrke, selv om det riktig nok «må være i harmoni med mann og barn, og ikke ut fra et ønske om å realisere seg selv». Denne typen krefter frir Hagen åpent til, mens det nye KrF i beste fall lar være å ta avstand fra det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ENEVALD FLÅTENS politiske betydning skal ikke overdrives. Hans definisjon av kristne verdier er i hvert fall ikke i takt med flertallet av norske kristne. En meningsmåling gjort for NTB tidligere i år viser at SV har flere kristne velgere enn KrF, og at Arbeiderpartiet er det største partiet blant kristne nordmenn. Men Flåten er et tegn i tiden. På en stadig større vilje blant konservative til å gjøre politikken religiøs og religionen politisk. Inspirasjonen er selvsagt amerikansk. Bush-regimet løftes fram av en anti-liberal mobilisering, i et land som framstår som mer og mer polarisert. Den religiøse, konservative grasrotbevegelsen i USA setter nå en rekke liberale framskritt i fare. I sommer har den fått blod på tann i sin kamp mot selvbestemt abort, og øyner muligheten for at presidenten kan sette inn medlemmer i høyesterett som kan endre balansen i abortspørsmålet.

SOM STURLA Stålsett påpekte i sitt debattinnlegg i Dagbladet 3.juli passer mange av de nye karismatiske bevegelsene som hånd i hanske med den nyliberale markedsideologien som dominerer i vesten i dag. Når denne kombinasjonen har vist seg å være politisk eksplosiv i andre land, ville det være dumt å gå ut fra at den ikke kan bli det i Norge også. Carl I Hagens opportunistiske nese værer alt som er nytt, og derfor har han plutselig blitt opptatt av å understreke hvor «kristelig» Frp er. At partiet samtidig er varme tilhengere av usladdet porno til lørdagsfylla ser ikke ut til å være verre enn andre spagater Hagen har befunnet seg i. Og et KrF i fritt driv mot høyre velger kynisk nok motstand mot homofiles rett til å gifte seg som valgkampsak. En slik amerikanisering av norsk politikk hadde ikke vært så farlig om fenomenet bare gjaldt disse to partiene, som aldri har tilhørt de liberale kreftene i samfunnet vårt. Norge er ikke USA, og ingen Enevald Flåten eller Finn Jarle Sæle har mobiliseringskraften til amerikanske Moral Majority. Problemet er bare at KrF har fått lov til å bli hele den borgerlige blokkens moralske ministerium. Mens Høyre styrer pengene, styrer KrF verdiene (Venstre styrer vaktordningen for veterinærer). Slik blir Norge utsatt for de dårligste sidene ved begge partier. Begge deler vil bli forsterket i neste periode, ettersom en fortsatt borgerlig regjerings avhengighet av Frp vil øke. Derfor vil Høyre og Venstres liberale standpunkt, for eksempel om homofiles rettigheter, være verdt mindre enn det glansede programpapiret de er skrevet på hvis det blir borgerlig valgseier i september.

KRF OG Frps forsøk på å gjøre henholdsvis homofile og muslimer til politiske hovedsaker handler selvsagt om et desperat behov for å få fokus vekk fra den usosiale økonomiske politikken partiene har vært med på i fire år. Det skal de ikke få lov til. Like fullt må alle som er opptatt av å forsvare et liberalt og mangfoldig samfunn ta opp hansken når høyresiden utfordrer til verdikamp. Hagen, Høybråten og Flåten vil gjøre privatlivet til politiske spørsmål, og dømme over folks kjærlighet, folks tro og folks måte å organisere familielivet på. Når Høybråten og Bondevik snakker om «verdier», presenteres det som noe KrF har monopol på. I virkeligheten er kampsakene til Enevald Flåten saker hvor han har flertallet av befolkningen mot seg. Og for oss som tror på likestilling av alles kjærlighet, på kvinnefrigjøring, på den offentlige skolen eller palestinernes rett til sitt eget land er dette selvsagt også verdier, om enn helt andre enn de konservatives. Dessuten handler det KrF kaller verdier, egentlig om makt. Om hvem som skal ha makten over folks liv. Om det er oss selv, eller om vi skal kunne undertrykkes av fordommer og foreldete normer for hvordan vi skal leve livene våre. Det handler om retten til å elske den du vil, retten til å bestemme over egen kropp, kvinners rettigheter i arbeidslivet, og menns rettigheter til å bli tatt på alvor som omsorgspersoner. Dette handler ikke om et sekulært Norge mot et kristent Norge. Det handler om et liberalt og solidarisk Norge mot et konservativt og intolerant Norge. Derfor handler ikke høstens valg bare om valget mellom et økonomisk rødt og blått alternativ, men mellom et verdimessig liberalt og konservativt alternativ.

DET ER nå venstresiden som står aleine på den liberale siden. Heldigvis er det ikke Enevald Flåtens bønner, men velgerne, som avgjør valget 12. september.