Fordummende katt

NRKS VITENSKAPELIGE

magasin Schrødingers katt har ofte gode programmer. Men i forrige uke falt man helt igjennom med meningsløse påstander om genetikken skjebnetunge kraft. Programmet tok utgangspunkt i et klart arvelig somatisk avvik og overførte dette på psykisk fungering med påstander om at man kanskje snart via DNA ville kunne predikere aggressiv og spenningssøkende atferd i voksen alder. På 1950-60 tallet var det ikke uvanlig, særlig i USA, å neglisjere genetikken ved personlighetsutvikling, som var, fikk man høre, bestemt av oppdragelse og kultur. Nå er vi inne i en annen ekstrem utvikling der genetikkens betydning overdrives. Media har tidligere fortalt oss om oppdagelsen av et sjenerthetsgen, og i går var man på jakt etter genet for spenningssøking, aggresjon og livslengde. Budskapet var klart. Snart ville vi ved en DNA-prøve hos det nyfødte barn kunne predikere om individet senere ble en aggressiv forbryter eller en risiko person. Men vi vet at personlighet og livslengde bestemmes av et komplisert samspill mellom flere gener - ikke ett gen - og miljøet der oppdragelse, kamerater og kultur er viktige ingredienser.

PROGRAMET VAR

ikke bare ubalansert, men fordummende, og så fullstendig bort fra det vi allerede vet om personlighetsutvikling. Det er nedlagt hos oss mennesker genetiske potensialer for å tenke og føle, og også for aggressiv og spenningssøkende atferd. Men uten påvirkning utenfra eller innenfra vil disse trekk aldri utvikle seg. Noen nettverk i hjernen stimuleres og utvikles, andre går tapt eller blir liggende i dvale. I motsetning til dyr er ytre påvirkning eller læring hos mennesket sannsynligvis viktigere enn medfødte genetiske føringer.