TESTING I SKOLEN: Om du ikke vet noe om elevresultatene kan du heller ikke vite om det du som politiker, lærer eller rektor holder på med virker, skriver professor Johan From. Foto: NTB Scanpix
TESTING I SKOLEN: Om du ikke vet noe om elevresultatene kan du heller ikke vite om det du som politiker, lærer eller rektor holder på med virker, skriver professor Johan From. Foto: NTB ScanpixVis mer

Fordumming er uheldig

Jeg kjenner ingen som er engasjert i å utvikle norsk skole som ser på skolen som en oversiktlig og enkel institusjon.

Meninger

Under tittelen «Fordumming av skolen» tar Ola Magnussen Rydje fra Tankesmien Agenda til orde for at vi må ta det kompliserte ved skolen tilbake inn i debatten om skolens utvikling og fornying. Vi må slutte å behandle skolen som en oversiktlig og enkel institusjon som med letthet kan måles, testes og kontrolleres.

Jeg kjenner ingen som er engasjert i å utvikle norsk skole som ser på skolen som en oversiktlig og enkel institusjon, enten de er for eller mot måling og testing. Det er likevel ikke sikkert skolen stiller i en helt annen klasse enn andre samfunnsinstitusjoner når det gjelder kompleksitet. Ved å argumentere for at store interessegrupper og andre sentrale aktører på denne måten bidrar til å fordumme og forenkle skolen, stiller man seg selv farlig langt ut på sidelinjen i den seriøse skolepolitiske debatten. Det er vel neppe hensikten fra Agendas side gjennom en kronikk i Dagbladet.

Hensikten med kronikken er antakelig å vise at Agenda har skrevet et notat om norsk skole. Det er fint. Det er enda bedre at dette konkluderer med at prøver og testing i norsk skole ikke er problematisk når man ser på prøvenes utforming, funksjon og resultater. De er heller ikke noe problem når det gjelder kostnader og tidsbruk. Det er i samsvar med hva mange av oss har hevdet lenge, men stadig blitt motsagt på.

Men når den ene forsvarslinjen faller, må det reises en ny: Prøvene må ikke brukes! De er ikke egnet til å få vite hvilken pedagogikk som virker i skolen eller om det er fornuftig å endre forholdstallet mellom lærer og elever. Selvfølgelig er de det. Det er det motsatte som er tilfelle. Om du ikke vet noe om elevresultatene kan du heller ikke vite om det du som politiker, lærer eller rektor holder på med virker. Agenda bør skrive et nytt notat der de går inn i denne problemstillingen. Da vil nok også denne forsvarslinjen falle. Da vil de nok lære at det ikke er tilstrekkelig å spørre lærerne om de synes det er bedre å være to enn en lærer i klasserommet.

Prøvene bør heller brukes til læring og ikke kontroll, er argumentet. Man kjenner svært lite til norsk skole om man ikke har fått med seg at det hver dag sitter tusenvis av lærere og skoleledere og grubler over elevenes læringsutbytte og hvordan disse kan forbedres gjennom endret undervisning. I det minste gjelder dette for alle de skoleledere og lærere som går gjennom vår utdanning på Handelshøyskolen BI. Men det er kanskje ikke disse Agenda pleier omgang med?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook