Forebygging av psykisk sykdom

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Det er ikke om å gjøre å bruke mest mulig penger på feil måte», sier helseministeren når han begrunner den nye helsereformen, Samhandlingsreformen. Derfor vil han øke satsingen i kommunene på forebygging. Tiltak må settes inn før det blir nødvendig med komplisert, langvarig og rådyr behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette må skje før sykdommen blir kronisk, og tilbakefall, langvarige sykefravær og uføretrygd blir resultatet. Reformen gjelder både psykiske og fysiske helseplager, og den er velbegrunnet. På syv år er helsebudsjettene doblet uten at befolkningen er blitt særlig friskere og stadig flere blir arbeidsuføre på grunn av sykdom.

Skal Samhandlingsreformen forsvares, må vi stille de samme krav til kvalitet i forebyggingstiltakene som vi stiller til behandling i spesialisthelsetjenesten. Tiltakene må være kunnskapsbaserte. Det er forebyggende tiltak i liten grad i dag. Vi kjenner viktige risiko- og beskyttelsesfaktorer for de fleste folkesykdommene. Men vi vet altfor lite om hvordan vi forebygger dem. Røykere slutter ikke om legen sier «Slutt!». Depresjon blir ikke lykke om psykologen sier «Smil!». Skal Samhandlingsreformen virke, må den følges opp med kunnskapsutvikling. Sett av 100 millioner kroner årlig til å drive forsøk med forebygging i kommunene. La forskningsmiljøene utvikle og teste effekt, kostnadseffektivitet og brukertilfredshet med tiltakene. La Forskningsrådet kvalitetssikre og administrere midlene i et eget forskningsprogram. Slik kan kommunene få de redskapene de trenger for å realisere Samhandlingsformen. Slik kan vi lære av våre erfaringer. Slik sikrer vi at ressurser til helseutvikling i kommunene ikke forsvinner i helseforetakene. Slik garanterer vi at Samhandlingsreformen ikke blir en ny metode til å bruke mest mulig penger på feil måte.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer