Foreldet gruppetenkning

LIKESTILLING: Det er beklagelig at de som skal være likestillingsdebattens fremste pådrivere ikke har benyttet anledningen de har hatt den siste uken til å debattere likestillingspolitikk. Innleggene fra likestillingsministeren selv 2. august og fra Audun Lysbakken og Heikki Holmås 4. august forsvarer iherdig regjeringens feilslåtte likestillingspolitikk og beskylder samtidig Høyre for å være mot likestilling fordi vi ønsker å gå vekk fra dagens statsfeministiske tenkemåte.

Dette går rett inn i essensen av vår kritikk mot å ha et eget likestillingsdepartement. Norsk likestillingsdebatt har per i dag bare rom for de som er enige med dagens måte å drive likestillingen frem på. Venstresiden i norsk politikk vil styre alle deler av samfunnsutviklingen gjennom politiske føringer og reguleringer, også likestillingen. Det de ikke har forstått er at likeverdige samfunn ikke skapes av gode intensjoner hos politikere, men av gode enkeltmennesker med like muligheter til å forme egne liv. Det sies at vold avler vold, på samme måte mener vi at gruppetenkning avler mer gruppetenkning. Vi vil ha en politikk som sikrer alle like rettigheter, uavhengig av kjønn, religion, legning eller etnisitet.

Etterlysningen av Høyres konkrete tiltak for å fremme likestilling viser at våre motdebattanter ikke har tatt inn over seg selve kritikken av den statsfeministiske retningen de tilhører. Grunnlaget for den liberale feminismen bygger på tanken om at alle er unike enkeltmennesker som har ulike utgangspunkt og forutsetninger. Med et slikt utgangspunkt blir det veldig feil å fremme tiltak for alle kvinner eller alle menn. Individtilpassede tiltak er løsningen, ikke ordninger hvor «alle skal tvinges med», enten de vil det eller ei.

Høyre ønsker ikke en egen politikk for kvinner, men en politikk som har til hensikt å gi alle mennesker, og da naturlig nok kvinner inkludert, like muligheter. Vi ser de utfordringene som fortsatt finnes på likestillingsfeltet. Men løsningen er ikke å regulere dem vekk. Det har vi prøvd til nå og hvis det var løsningen ville Norge vært et likestilt samfunn i dag. Løsningen, når det gjelder likelønn for eksempel, er å få flere menn inn i omsorgsyrkene, ikke at Stortinget vedtar det. Det må jobbes med å heve statusen og lønnen, det gjøres ved å heve kompetansen og kunnskapen hos dem som jobber der. Likestillingsministeren har satt ned en kommisjon, i stede for å gjøre noe med selve problemet. En av Høyres valgkampsaker i år er et kunnskapsløft i omsorgen. Det vil gi innbyggerne bedre tjenester, og det vil være et sterkt bidrag til lik lønn for likt arbeid.

Mange av de likestillingsutfordringene som gjenstår skyldes ikke lenger bevisst undertrykking av kjønn, men skjevheter i det systemet våre motstandere så varmt forsvarer. Et problem er at veldig få unge kvinner velger å starte egen virksomhet fordi ordningene for selvstendig næringsdrivende når det kommer til barn og fødsel ikke er de samme som for andre arbeidstakere. Høyre vil gjøre noe med dette. Derfor foreslo Høyre å likestille trygderettighetene ved svangerskap og fødsel til selvstendig næringsdrivende kvinner i årets budsjett, regjeringen stemte imot. Når vi har en regjering som er imot å gi kvinner like rettigheter, hvordan skal vi få like muligheter?

I 2007 er gruppetenkningen en foreldet tankegang, vi ser det i skolen hvor det nå handler om tilpasset undervisning og i arbeidsmarkedspolitikken hvor brukerne skal ha individtilpassede tiltak. I lys av dette kunne det være interessant å høre hvorfor statsfeminismens forkjempere fortsatt mener grupper må gå foran enkeltmennesket og hvorfor politisk styring er bedre enn personlig styring?