SENTRAL ROLLE: Foreldrenes og nærmiljøets rolle når det gjelder forebygging av rusmiddelbruk blant barn og unge er sentral og godt dokumentert, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
SENTRAL ROLLE: Foreldrenes og nærmiljøets rolle når det gjelder forebygging av rusmiddelbruk blant barn og unge er sentral og godt dokumentert, skriver innsenderen. Foto: ShutterstockVis mer

Rusmisbruk:

Foreldre – forén eder!

Gjennom å ta vare på våre egne og andres barn, være gode rollemodeller når det gjelder rusmiddelbruk og holde barna aktive, kan vi alle gjøre en viktig forskjell.

Meninger

Overskriften til dette innlegget gir deg kanskje assosiasjoner til klassekamp? Vel, de sosioøkonomiske klasseskillene i landet er økende, noe som fører til ulikhet i befolkningens helse. Du som forelder kan bidra til å endre på dette.

Folkehelseprofilen 2018 viste at forskjellen i forventet levealder mellom dem som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har utdanning utover dette, er stor og økende (6,4 år for menn og 5 år for kvinner). Dette er en indikator på sosiale helseforskjeller. Redusert forbruk av alkohol og andre rusmidler kan bidra til å minske sosial ulikhet i helse, og her er de unge en prioritert målgruppe.

På landsbasis var det en nedgang i alkoholbruk blant 15-16-åringer i perioden 1999-2015, en utvikling som nå ser ut til å ha flatet ut. I samme periode økte derimot alkoholforbruket hos voksne med 50 %, og i snitt drikker en kvinne over 50 år i dag omtrent tre ganger så mye som sin datter. På videregående er det nå en økning i andelen som har vært beruset, særlig blant gutter.

Nye tall viser også en markant økning i hasjrøyking blant gutter på videregående – fra 13 prosent i 2015 til 16 prosent i 2017. Det er en stadig mer åpenlys bruk av stoffet, som kan tyde på en alminneliggjøring.

En mulig sammenheng er legaliseringen av cannabis i noen stater i USA og den pågående diskusjonen om legalisering her hjemme, som frontes av flere av ungdomspartiene. I tillegg kommer påvirkningen fra særlig rap- og hiphop-kulturen i USA.

I Ungdata 2018 er det sett nærmere på hva som kjennetegner ungdom som har brukt cannabis. Analysene viser at disse angir et dårligere forhold til hjemmet, skolen og lokalmiljøet, de har større fravær og er mindre med i organiserte fritidsaktiviteter. De rapporterer også om langt flere psykiske og fysiske helseplager, de er mer utsatt for vold og mobbing, og de bruker mer tobakk og alkohol.

Det må understrekes at tallene ikke forteller noe om årsakssammenhengen, dvs. om bruk av cannabis fører til risikoatferd eller om risikoatferd fører til cannabisbruk, men det er uansett en sterk assosiasjon mellom disse faktorene.

Hva kan vi så gjøre for å motvirke dette? Det er nettopp her du som forelder har en helt sentral rolle, og det er flere store prosjekter som underbygger dette. EU-prosjektet Alcohol and Drug Prevention among Youth (ADPY) viste at mangel på oppfølging og tid med foreldre øker sannsynligheten for rusmisbruk. Unge påvirkes også av voksnes holdninger, og en mer restriktiv holdning blant foreldre fører til lavere alkoholkonsum blant unge. Derfor er det urovekkende at eldre drikker stadig mer.

LUMA-prosjektet i Sverige (Lokal Utvikling Med Ambisjoner) inkluderte 25 svenske kommuner og tok sikte på å forebygge alkoholmisbruk gjennom to tiltak: Redusert tilgjengelighet av alkohol (restriktiv alkoholpolitikk, rusfrie arrangement, informasjonskampanjer) og undervisning av foreldre. Kommunene som deltok oppnådde både reduksjon i alkoholkonsum og alkoholrelaterte skader.

Det kanskje mest vellykkede rusforebyggende prosjektet i nyere tid startet på Island rundt tusenårsskiftet. Utgangspunktet var å styrke de forebyggende faktorene rundt ungdommene: foreldre, skole og nærmiljø.

Jo mer tid ungdommene brukte med foreldrene, jo mindre tilbøyelige var de til å ruse seg. Tett kontakt med foreldre påvirket også valget av venner, slik at disse ungdommene sjeldnere hadde venner som ruset seg.

Skolen ble et viktig bindeledd mellom foreldre, aktivitetstilbud og ungdomsarbeidere. Foreldrene dannet også grupper i nærmiljøene for å se til barn som var ute, og om de ruset seg. Foreldrene forpliktet seg også til å ikke servere alkohol til mindreårige eller tillate hjemme-alene-fester.

På denne måten kunne ikke argumentet «alle andre får lov» brukes mot foreldrene. Aktivitetstilbudet ble styrket i nærmiljøene og familiene fikk utdelt verdikort de kunne bruke på fritidsaktiviteter. Flere barn og unge begynte å delta i aktiviteter 3–4 ganger i uka, noe som ga mindre tid til å utforske rusmidler.

Det må nevnes at Island også innførte nasjonale lover hvor aldersgrensen for tobakk og alkohol ble hevet, i tillegg til at – hold dere fast – det ble forbudt for barn under 16 år å oppholde seg ute etter kl. 22 på vinterstid og etter midnatt om sommeren.

Ekstremt? Ja, men det virket. Over en tiårsperiode falt andelen 10.-klassinger som hadde vært beruset siste måned fra 42 prosent til 20 prosent, og andelen ungdommer som noen gang hadde brukt hasj falt fra 17 til 7 prosent. Dette hadde aldri lyktes med lovendringer alene, men var betinget i foreldrenes kollektive innsats i samarbeid med skole og lokalmiljø.

Foreldrenes og nærmiljøets rolle når det gjelder forebygging av rusmiddelbruk blant barn og unge er sentral og godt dokumentert. Gjennom å ta vare på våre egne og andres barn, være gode rollemodeller når det gjelder rusmiddelbruk og holde barna aktive, kan vi alle gjøre en viktig forskjell. Sammen er vi sterke!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.