Inger Merete Hobbelstad tar til orde for at man bør fortsette å sende elever i gudstjenester i skoletida. Hobbelstad argumenterer med at en trenger å være kjent med lokalet for framtidige begravelser og bryllup, samt bli kjent med salmer, bibelsteder og julesanger. Dessuten liker kommentatoren kirker. Alt dette kan skolen imidlertid sørge for, uten at det er nødvendig med deltakelse i religiøse ritualer av den grunn.

Som Inger Merete, er jeg glad i kirker. Jeg liker lokalene, jeg deltar uventet ofte på messer i Den norske kirke, og har gode samtaler med de ansatte. Til sommeren skal min samboer og jeg motta velsignelse for vårt ekteskap i Den norske kirke.

Jeg kan ikke se noen grunn til at verken jeg eller andre skal være redd for deltakelse i religiøse ritualer i Kirken. Derfor blir argumenter om en «skrøpelig ikke-tro» som ikke skulle tåle et møte med kirken, en stråmannsargumentasjon.

Skolegudstjenestene er problematisk av flere grunner. Først og fremst fordi det skaper en splittelse i elevmassen basert på foreldrenes religiøse tilhørighet. Resten av året er slik oppsplitting av elevene noe man jobber aktivt mot.