Foreldre nå til dags

Mangel på kommunikasjon mellom skole og hjem er en større trussel mot fellesskolen enn den forrige regjeringens privatskolelov. Foreldrene må ta mer ansvar for sine barns skolegang.

FORDI foreldrerollen har endret seg, er samarbeid mellom skole og hjem mer krevende enn det skolepolitikere til nå har innrømmet. Vi som er opptatt av fellesskolens fremtid bør innse at mangel på kommunikasjon mellom skole og hjem er en større trussel mot fellesskolen enn den forrige regjeringens privatskolelov. Skal vi nå målene i Kunnskapsløftet må foreldrene ta mer ansvar for sine barns skolegang. Et førskoletilbud for foreldre før barna begynner på skolen, kan gjøre ansvarsforholdet mellom skole og hjem tydeligere.«Det var enklere før da de fleste foreldre hadde respekt for mine fagkunnskaper. I dag er de skeptiske og lurer på om jeg er flink nok,» fortalte en eldre lærer meg. Mens foreldrene før i tiden var bekymret for at barna deres ikke var gode nok for skolen, er det mange foreldre som i dag lurer på om skolen er bra nok for deres barn. Høyt utdanningsnivå og mer oppmerksomhet om barnas behov, har gjort foreldrene langt mer krevende overfor lærerne enn tidligere. Mange lærere føler usikkerhet i møte med foreldrene, og mange foreldre er misfornøyd med innflytelsen de får over sine barns skolehverdag. Foreldre er også usikre på om barna deres får utfordringer tilpasset deres evner og forutsetninger. Lærerne på sin side opplever at noen foreldre er vanskelige, fordi de svekker lærerens autoritet ved å kritisere dem åpenlyst overfor sine barn.

SAMTIDIG opplever skolen at andre foreldre ikke følger opp barna slik skolen ønsker. Forskeren Thomas Nordahl skriver at noen foreldre blir betegnet av skolen som likegyldige og ressurssvake. Denne forhåndsdømmingen av noen foreldre kan virke selvforsterkende. Enkelte foreldre har selv negative skoleopplevelser, og ble krenket av autoritære lærere mens de selv var skoleelever. Disse foreldrene forteller ikke lenger sine barn at de skal bøye hodet for læreren. Nei, de vil ofte beskytte sine barn gjennom å fortelle dem at de ikke må bry seg om kritikk fra læreren. Slik svekkes også skolens autoritet blant barn som har foreldre med negative skoleopplevelser. Disse foreldrene trenger mer kunnskap om dagens skole, skal de virke mer støttende for sine barn i skolehverdagen. Foreldrenes mulighet til å støtte sine barn, er avhengig av hvordan foreldre blir involvert, kategorisert, hvilken og hvor stor medvirkning de har, har lederen av Foreldreutvalget for grunnskolen, Loveleen Brenna, uttalt. Mer samarbeid med alle typer hjem vil være en viktig forutsetning for å redusere de sosiale forskjeller i skolen. I dag er det mer avgjørende hva slags utdanning foreldrene har for hvilke karakterer elevene får, enn for 20 år siden. Klarer ikke skolen å kommunisere med alle typer foreldre, makter vi ikke å redusere de sosiale forskjellene i skolen.

MENS SKOLENS verdinormer og familienes verdinormer i etterkrigsårene var sammenfallende, opplever vi i dag en større grad av verdimangfold. Mens man før var mer enig om hvordan barn burde oppføre seg, er disse verdiene i dag individualisert. Den danske familieterapeuten Jesper Juul snakker om hvordan de generelle grensene i samfunnet har blitt erstattet av personlige grenser. Lærerne trenger større grad av personlig autoritet for å lykkes i samarbeid med skoleelever. Dette gjelder også for lærerens samarbeid med hjemmet. Lærere snakker ofte om at de har fått utvidet sosialt ansvar, og at noen foreldre i for stor grad overlater oppdragerrollen til skolen. Foreldre er ikke som tidligere livredd for at læreren ringer for å si noe negativt om deres barn. Ringer læreren i dag med en slik beskjed, rettes ofte skytset tilbake, med spørsmål om hva skolens ansvar er oppi det hele. Lærere har i for stor grad blitt skyteskive for alt som er galt i vårt samfunn. I arbeidet med økt foreldresamarbeid må ikke lærerne som gruppe nok en gang henges ut. Derimot må vi jobbe mer med å øke den enkelte lærers personlige autoritet. I dagens samfunn forteller ikke foreldre ungene sine at de skal være lydige mot læreren hvis de selv ikke har respekt for læreren. Hvis ikke foreldre har tillit til lærerne, vil heller ikke elevene vise lærerne den grad av respekt som kreves for at undervisningen skal fungere.

LÆRERE ER godt utdannet til å samtale og samarbeide med barn, men samtale med barnas foreldre er fraværende i lærerutdanningen. Likevel et dette samarbeidet noe at det som oppfattes som mest krevende av mange lærere. Aller mest gruer lærere seg til samtaler med foreldre der de skal ta opp negative ting. Derfor må vi som er opptatt av fellesskolens fremtid arbeide systematisk med hvordan lærere skal samarbeide med dagens foreldre, som er langt mer krevende enn foreldrene i forrige generasjon. Mange foreldre er usikre på hvordan de skal følge opp sine barns skolegang. Det er vanskelig å vite hvordan man skal støtte sine barn, og usikkerheten er spesielt stor ved skolestart. Skolen har forandret seg mye siden foreldrene gikk der selv, og de trenger ny kunnskap om hvordan dagens skole fungerer. Jeg mener et førskoletilbud noen kvelder for foreldre våren før barna begynner på skolen vil klargjøre foreldreansvaret, og gjøre foreldrene i stand til å virke støttende for sine barn allerede fra skolestart. Et slikt tilbud bør legge vekt på hva som er skolens ansvar og hva som er hjemmets ansvar. I tillegg bør tilbudet legge grunnlag for en personlig dialog mellom skolen og foreldrene om det enkelte barn.

SKAL FORELDRENE ta mer ansvar, må skolen legge til rette for dette gjennom bevisst arbeid. Forskeren Tomas Nordahl sier at samarbeid mellom skole og hjem er preget av mye informasjon og lite dialog. Noen foreldre opplever skolens holdning til dem som nedlatende og lite inviterende, og at de blander seg inn i forhold skolen mener foreldrene ikke har greie på. I den grad skolen ikke tar foreldrene på alvor, er dette med på å redusere foreldrenes ansvar for sine barns skolegang. Selv om formell foreldrerepresentasjon og FAU-engasjement er svært viktig, må vi huske at medansvar først og fremst handler om direkte kommunikasjon og samarbeid mellom den enkelte lærer og forelder. Mange privatskoler har til nå tatt denne oppgaven mer alvorlig enn mange offentlige skoler fordi det er foreldrene som må overtales for å velge den enkelte privatskole for sine barn. Følelsen av å bli tatt på alvor som foreldre er nok viktig for mange av de som i dag ønsker privatskole for sine barn. Dagens privatskoler har nemlig ikke noe bedre faglig tilbud enn dagens offentlige skoler. I Norge kan vi ikke snakke om de private skolene som noen A-skoler sammenliknet med et dårligere tilbud i den offentlige skolen, slik vi har sett i andre land. Vi som er tilhengere av at skolesystemet i stor grad skal være offentlig, bør være de første til å ta utfordringen om mer foreldreinnflytelse på alvor.