Foreldre vil ikke ha «Fittetjuven» i skolen

14-åringene skulle skrive sammendrag av novellen «Fittetjuven». Foreldre reagerer.

Les hele «Fittetjuven»

(Dagbladet.no): - Hvor skal grensen egentlig gå? Og hva skal elevene lære? Hadde vi brukt en slike ordbruk da jeg gikk på skolen, ville vi blitt utvist. Det undrer meg at skolen selv legger opp til dette, sier Bjørn Åge Nilsen til Drammens Tidende.

Han er forelder ved Hokksund ungdomsskole, der elevene fikk utdelt Frode Gryttens tekst «Fittetjuven» som en del av nynorskopplæringen.

«Fittetjuven» er et av mange kapitler i den kritikerroste boka «Bikubesong», og handler om en ung mann som turer rundt og forfører de gifte kvinnene i Odda. Her er et utdrag:

Eg ser på dei kroppane, sa Fittetjuven, eg ser på dei kroppane og tenker at alt skal pulast, absolutt alt skal pulast.
Fittetjuven sa at alt måtte pulast for at ikkje verda skulle gå under. Han hadde funne ei nisje, dei gifte kvinnene, alle dei einsame kvinnene, alle dei lengtande damene, alle dei som var gått trøtte av mannen sin. Det var hans oppgåve i livet. Å redde dei gifte kvinnene.

Moralsk

- Jeg skjønner at språk kan være sterkt og at noen har en lavere terskel enn andre, sier Frode Grytten til Dagbladet.no. Selv om han synes det er «litt pinlig» at teksten nå trekkes fram som et skrekkeksempel, pleier forfatteren selv ikke å lese fortellingen når han besøker skoler.

- Hvorfor ikke?

- Fordi elevene klarer ikke få med seg hva den handler om. Jeg leste den en gang, og da gikk en lærer rett opp til rektor og sladret på meg, humrer Grytten.

- Rektor syntes bare det var morsomt. Men poenget med fortellingen, det at det er en moralsk fortelling, går folk hus forbi når den leses høyt. Ordet «fittetjuven» står i veien, mener Grytten.

Teksten ender med at tittelrollefiguren blir truffet av sin egen bil, den beryktede hvite bobla Vepsebolet.

Ikke i min stue

- Spør du meg, kan vi ikke legalisere en slik språkbruk. Når skolen stempler dette greit, kan det fort snike seg inn en holdning om det samme blant ungdommene, sier Bjørn Åge Nilsen.

Han reagerte da hans sønn presenterte sitt sammendrag av novellen hjemme. Nilsens kone, førskolelæreren Bente Tandberg, har skrevet et klagebrev til skolen:

- Jeg er innforstått med at ungdommen selv bruker slikt språk, men synes det er beklagelig at skolen er med på å alminneliggjøre en slik språkbruk. Flere av begrepene som er brukt ønsker jeg ikke skal bli en del av ungdommenes språk i min egen stue, skriver hun blant annet ifølge Drammens Tidende.

Fnising

De to 14-åringene Amra Kalac og Frida Volden Amundsen ble overrasket over å få en slik tekst utdelt på skolen, og forteller at det ble en del fnising i klasserommet da teksten kom på bordet.

- Vi trodde det nesten ikke var sant da vi fikk den utdelt. Dette kan vi jo ikke akseptere at vi sier til hverandre. Og det gjør vi heller ikke, sier Amra Kalac og Frida Volden Amundsen til Drammens Tidende.

- Tror du 14-åringene er for unge for å forstå teksten, Grytten?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror egentlig elevene er med på teksten og skjønner hva det går i. Når jeg skriver, kan jeg uansett ikke sitte og tenke på hvor det skal brukes eller hvem som skal lese det. Jeg kan ikke ha noen sånne sperrer, forteller Grytten og tillegger.

- Jeg vil jo ikke ha et image som pusekatt, heller.

Gjennombrudd

«Bikubesong» ble Gryttens gjennombrudd som forfatter, og som teaterforestilling ble den en kjempesuksess.

- Apropos: «Fittetjuven» var ikke med i teaterversjonen?

- Det går ikke an å lage teater av en fortelling der noen blir truffet av sin egen bil. Men Fittetjuven blir nevnt, og da med en pinlig taushet.

- Så det var ikke for å gjøre teaterversjonen mer spiselig at teksten ble utelatt?

- Nei, det var rent dramaturgisk, svarer Grytten.

Han jobber nå med en ny novellesamling som han håper å få ferdig til høsten. LES OGSÅ:

BERØMT BLOKK: Frode Grytten foran Murboligen, åstedet for de fleste historiene i «Bikubesong».
NULLPUNKT: «Fittetjuven» har også stått på trykk i Magasinet. I ettertid mente en leser at Grytten hadde brakt norsk litteratur ned på et nullpunkt. - Det er jeg litt stolt av at jeg har klart, ler Grytten til Dagbladet.no.