FARLIG BY: Byen i Martin Ernstsens nye myldrebok byr på mange farer for en liten gutt som nettopp har lært å løpe. Del av illustrasjon fra boka
FARLIG BY: Byen i Martin Ernstsens nye myldrebok byr på mange farer for en liten gutt som nettopp har lært å løpe. Del av illustrasjon fra bokaVis mer

Foreldrene burde vært meldt til barnevernet for lengst

Men Martin Ernstsens myldrebok er både spennende og underholdende.

ANMELDELSE: Foreldrene i Martin Ernstsens nye myldrebok, «Hvor er Albert?», er så hårreisende uoppmerksomme at de skulle vært meldt til barnevernet for lengst. Det gjør livet utfordrende for datteren Sunniva, som er på konstant jakt etter lillebroren Albert.

Han har nettopp lært å løpe, og stikker av så fort han får sjansen. Sunniva redder ham på heltemodig vis fra den ene livsfarlige situasjonen etter den andre.

Uvanlig myldrebok
Foreldrene er derimot opptatt av hverdagslige ting: «Men Sunniva. Han kan da ikke gå ut uten å kle på seg» (etter at han nesten ble påkjørt av brøytebilen). «Jeg tror jammen Albert trenger ny bleie» (etter at han har badet i kloakken).

Håpløse voksne og ansvarlige barn er et velbrukt grep i moderne barnelitteratur. Med god grunn. Lite får de yngste leserne til å fnise så mye som når rollene blir snudd, og barna må ordne opp der de voksne dummer seg ut. Samtidig øker spenningen når de beskyttende rammene forsvinner.

Foreldrene burde vært meldt til barnevernet for lengst

Likevel gjør spenningsnivået «Hvor er Albert?» til en uvanlig myldrebok. Det haster å finne Albert. Og han er ikke lett å finne. Oftest ser vi bare en fot, ei lue eller en arm. En liten gutt forsvinner lett i Ernstsens bilder, som har god dybde og varierende perspektiv, og mange detaljer som tar tid å få øye på: Iphonen gjør brøytebilsjåføren både døv og blind. Badevakten er like ille, med øretelefoner og nesa i ei bok. Pysjen til utbryterkongen Albert gir tryllekunstner-assosiasjoner.

Tegneseriepreg
Bybildet er gjenkjennelig for oslofolk. Det minner om Tøyenparken og Akerselva, med «MÖE» tagget på en husvegg. Foreldrene likner Grünerløkka-hipstere i nyanskaffet rekkehus. Datteren har snekkerbukse, sønnen rosa lue og lilla skjerf. Også mindre realistiske detaljer, som en mann i knebukser på en veltepetter, og en Ninja Turtle, dukker opp.

Innimellom myldreoppslagene bidrar tegneserieruter til å drive handlingen framover. Ernstsen har tegneseriebakgrunn, og har utgitt bøker både for barn og voksne på Jippi forlag tidligere (selv om hans nye forlag kaller ham barnebokdebutant). Også historien i «Hvor er Albert?» har tegneseriepreg — på sitt villeste minner den om en Don Rosa-fortelling.

Her er det bildene som driver handlingen framover. Teksten supplerer og kontrasterer, og byr på sitt beste på tørrvittige kommentarer til det som skjer. Mer av det ville gjort boka enda bedre, for ofte nøyer teksten seg med å gjenta hva vi ser, og blir helt unødvendig. «Hvor er Albert?» er likevel en særdeles underholdende myldrebok, både for små og store.