FILM: Her kan du se traileren til filmen «The Big Sick». Vis mer

Anmeldelse Film «The Big Sick»

Forelskelsen som får ham til å ta kampen med foreldrene

«The Big Sick» er en søt romantisk historie om høyst reelle slag.

FILM: Hvis det var slik som dette, så var det neimen ikke rart Kumail Nanjiani og Emily Gordon kjempet for å få hverandre. Ekteparet har skrevet manus til «The Big Sick», som er basert på deres egen kjærlighetshistorie, som ikke kunne utvikle seg til noe mer før Nanjiani tok et oppgjør med sine konservative foreldre for å få gifte seg med en hvit, ikke-muslimsk jente. Det var noe han fikk det siste dyttet i ryggen for å gjøre da kjæresten ble syk og havnet i koma, og både liv og forhold så ut til å kunne glippe.

The Big Sick

4 1 6

Komedie

Regi:

Michael Showalter

Skuespillere:

Kumail Nanjiani, Zoe Kazan, Ray Romano, Holly Hunter

Premieredato:

22. september 2017

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

The Big Sick

Se alle anmeldelser

Sprakende dialog

Filmen lever opp til alle forventninger man en gang kunne ha til en klassisk romantisk komedie. Nanjiani, som er stand up-komiker og skuespiller, spiller seg selv, mens Emily-rollen fylles av Zoe Kazan. De to har en søt, sprakende, lett absurd dialog som ikke ligner noe Kumail kan ha med de passende unge kvinnene moren hans inviterer på middag.

Denne kjemien får publikum til å kjenne på den viktigste følelsen et romkom-publikum skal ha: At de oppriktig heier på paret og vil at de skal få hverandre. Den gjør det lettere å tilgi humpene underveis, som dét at Nanjiani er en svakere skuespiller enn kraftstasjonene han omgir seg med. De inkluderer Ray Romano og Holly Hunter, som entrer filmen midtveis som Emilys foreldre og enkelt knabber hver eneste scene de er en del av.

Romanos velmenende, lett forsofne og dypt fortvilede akademikerfar, som prøver å kommunisere med sin temparementsfulle, skuffede og like fortvilede kone, er kanskje filmens mest interessante skikkelse. Ellers er det sikkert mange med bakgrunn i forskjellige minoriteter som kan kjenne seg igjen i det når Kumai frustrert roper til foreldrene sine at de ikke burde dratt til USA hvis de forventet at han skulle leve som i Pakistan.

Omtanke for alle

Alvorlige sykeleier kan være like monotone som de er fortærende. Realismen i «The Big Sick» blir iblant en snubletråd, når det blir vel mye krangling i sykehuskorridorene. Men kranglene blir aldri ondsinnede, og det er alltid hyggelig når en film som så til de grader bestreber seg for å ha omtanke for alle involverte, ender så godt som vi jo alltid visste den ville.