Forelsket i Barcelona

Karsten Alnæs har skrevet det han kaller en slentrende Barcelona-bok. Med menneskeskjebner i fokus blir leserne ledet gjennom byens fjerne historie og nære gater.

-Men det er ingen typisk byguide med faktaoppramsing, sier Karsten Alnæs.

-Jeg var i Barcelona første gang da jeg var helt ung. Byen, som var preget av Franco, både skremte og fascinerte meg. Det var først seinere min store kjærlighet for Barcelona vokste fram.

Alnæs forteller at Barcelona spiller en sentral rolle i klippfiskens historie, og at hans egne forfedres besøk i byen også ligger til grunn for hans Barcelona-interesse.

-Men mitt virkelige gjennombrudd med Barcelona fikk jeg for 15 år siden. Da var jeg der over en lengre periode og satt og skrev. Jeg ble kjent med forfattere og ble interessert i Catalonia. Områdets eruptivitet og sterke kontraster fascinerte meg, sier Alnæs.

-De har en skremmende sterk nasjonalisme, mye sterkere enn her i Norge; det er store forskjeller på fattig og rik, og en ikke ubetydelig kriminalitet. Men Barcelona er likevel en fantastisk by. Den har en utrolig vitalitet, også når det gjelder litteratur, og en kulturintensitet som vi blant annet ser hos filmskaperen Pedro Almodóvar, som også er fra Barcelona.

-Når du er i en by i alle etapper av ditt liv, betyr den etter hvert mye. Barcelona er som en drømmeby, den har hatt en spesiell historie i mitt liv, sier Alnæs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Historisk sus

At det er en historiker som nå har skrevet om Barcelona, er tydelig gjennom hele boka. Alnæs er opptatt av byens opprinnelse og synes det er mektig å tenke på at navnet Barcelona stammer fra faren til Hannibal, som het Hamilar Barca (fra 200 år f.Kr.).

-Men for mange var det først når romerne kom at det virkelig begynte. I boka har jeg gjort et lite utvalg og har forsøkt å gjøre byen synlig gjennom forskjellige menneskeskjebner. Dette er ingen tradisjonell guide, men en slentrende samling essay fulle av digresjoner. Folk får en con amore-bok uten oppramsinger av fakta.

-Kan du gi en liste på ti ting man må få med seg i Barcelona?

-Bare ti? Alnæs tenker ikke lenge før han kommer med sin nummer én.

-Barri Gòtic. Middelalderkvarteret med domkirken, jødekvarteret, eller gamlebyen, som det også kalles, må oppleves.

-Nummer to er hele Antoni Gaudís produksjon rundt om i byen. Da får man sett husene Casa Batllo og Casa Milà, kirken Sagrada Familia og parken med Casa Güell.

Alnæs skriver i boka om Gaudís tragiske død da han ble overkjørt av en sporvogn. «Han ble så lemlestet i ulykken at ingen kjente ham igjen på sykehuset - før noen dager seinere da han ble savnet og ettersøkt.»

Nummer tre på lista er Picasso-museet og Picassos omgivelser.

Jesus-fresken

-Det blir litt gærent av meg å sette opp en slik liste, sier Alnæs, før han går videre til nummer fire.

-Museet for gammel katalansk kunst, middelalderkunst. Mange sukker når de hører dette, men blir overbevist etter hvert som de går gjennom de 33 rommene den romanske samlingen fyller. Jesus-fresken (Crist de Taüll) blir for mange severdighet nummer én i Barcelona.

-Har vi kommet til nummer fem nå? spør Alnæs oppgitt.

-Det må bli Miró-museet og omgivelsene rundt. Joan Miró er født i byen, og det er fint å gå i hans fotspor. Hans fantastiske Barcelona-serie er en knyttneve mot Franco.

Nummer seks på lista er Ciutadella-parken, hvor museet for moderne kunst ligger.

-Jeg blir helt svimmel av bohembildene der. Det er Hans Jæger i femte potens, sier Alnæs. Han legger til at man etter museumsbesøket må gå innom restauranten Els Quatre Gats. Her pleide kunstnerne å treffes, men i dag er stedet mer en turistattraksjon, selv om de fleste av gjestene nå er kontorfolk fra strøket, som spiser lunsj.

Det gylne kvadrat

Er det allerede nummer sju? spør Alnæs, før han fortsetter:

-Bydelen Eixample, eller det gylne kvadrat. Her er de mest kjente modernistiske bygningene (1870-1910) samlet, og her ligger blant annet byens vakreste sykehus. Det var arkitekten Lluís Domènechs idé. Han mente at de store sykehusene i seg selv var sykdomsframkallende. Kunst, skulptur og natur ble vektlagt, og han bygde blant annet paviljonger på sykehusområdet, forteller Alnæs.

-Nummer åtte må bli Barcelonas plasser. De er byens stuer, med restauranter og gatekafeer. De fineste ligger i gamlebyen. Alnæs framhever Placa del Pi og Placa Reial.

-Ved sistnevnte er det det arkitektoniske som fascinerer. Nå er plassen litt snuskete. Men både Salvador Dalí og Joan Miró pleide å sitte der. Det gjorde også Ernest Hemingway og George Orwell.
-Kirken Santa Maria del Mar er utrolig vakker. Den er nummer ni på lista.

-Her blir alle hedninger kristne, smiler Alnæs. Kirken ble reist i løpet av 55 år og hadde én hovedarkitekt. Derfor har den et så enhetlig preg, noe som er helt unikt for middelalderen.

Alnæs må tenke lenge og diskuterer litt med seg selv før han bestemmer seg for det siste punktet på lista. Etter hvert er han sikker på at det må bli Barceloneta og havneområdet med fiskerestaurantene. Og det katalanske historiske museet som ligger i samme område.

-Det er et utrolig museum med lyd, lys og full action. Helt i stil med barcelonerne. De er så avantgardistiske, sier Karsten Alnæs lett henført.

BARCELONA-BOK: Karsten Alnæs er aktuell med bok om byen som står ham så nær, Barcelona. -Når du er i en by i alle etapper av ditt liv, betyr den etter hvert mye, forklarer Alnæs.