JOURNALISTDEBUTANT: Cecilie Aurstad er journalist i norske Elle og debuterte i høst med romanen «Bare ukedager»
JOURNALISTDEBUTANT: Cecilie Aurstad er journalist i norske Elle og debuterte i høst med romanen «Bare ukedager»Vis mer

Forelsket i helt feil fyr

Cecilie Aurstads debut overrasker ikke.

ANMELDELSE: Det var tett mellom ukedagbøkene i fjor høst. Linnea Myhre debuterte med romanen «Evig søndag», før Cecilie Aurstad slapp sin debut, «Bare ukedager».

Tittelen er ikke det eneste bøkene har til felles, tematikken er også lik.

Begge omhandler kvinner i starten av tjueåra som sliter med å finne seg til rette i voksentilværelsen. Men der Myhre baler med et destruktivt selvbilde og spiseforstyrrelser har Aurstads romankarakter «bare» forelsket seg i feil fyr.
 
Idyll med monstermast I korte avsnitt følger vi hovedpersonen gjennom de første årene av voksenlivet. Det er mye nytt å hanskes med, men hun har et godt utgangspunkt, hun er nemlig både «pen å se på», har gode evner og foreldre som villig gir henne penger hvis hun ringer. Og det gjør hun hver måned.

Eneste monstermast i idyllen er fyren hun har falt for. Han er uberegnelig, alltid full og giddalaus, men mot bedre vitende trekkes hun enda mer mot ham enn mot utestedene på Youngstorget.  

Svakt «jeg» «Jeg har lenge lurt på om du er ei rotte, jeg veit at rotter kan skape store ødeleggelser, jeg har hørt de kan gnage seg gjennom kjøtt og marg og bein og brusk, helt inn til de vitale organene.»
Denne altoppslukende forelskelsen illustreres med at hans tilstedeværelse i teksten til tider blir sterkere enn hennes eget «jeg». Når han plutselig forsvinner ønsker jeg ham derfor like mye tilbake som henne, for hun er en mye mindre spennende romankarakter. Hun blir mer en plansje hvor det er festet stikkord som «pen», «vellykket» og «forelsket».  

Humoristisk Teksten blir mye bedre når Aurstad skriver småhumoristisk om det hverdagslige, i stedet for skjønnmalende om hovedpersonen: «Vant 100 kr, det ble ikke bedre, skal bruke dem på skoleboller eller Nutrilett, usikker på hvilken retning jeg skal ta.»
Lengselen og kjærlighetssorgen beskrives ofte fint, men det er dessverre ikke fritt for romantisk oppgulp à la «Hvis du faller ned, hopper jeg etter».  

Få overraskelser Aurstad bruker repetisjon som et utstrakt virkemiddel, etter hvert kapittel, som er en måned, står det for eksempel hva hun ikke burde ha brukt penger på. Men noen av disse repeterende avsnittene blir for opplagte, som samtalen hun overhører fra etasjen over seg, andre igjen er bygget på en god idé, men blir brukt i hjel.  

Mange unge kvinner vil helt sikker kjenne seg igjen i denne håpløse kjærlighetsfortellingen, men om de vil leve seg inn i den stiller jeg meg mer tvilende til.

Forelsket i helt feil fyr