DEBATT

Regjeringskvartalet:

Fører Viksjøs brutalisme videre

Den største byplan- og arkitekturfarsen i norsk etterkrigstid.

NYTT REGJERINGSKVARTAL: Tema Urbis vant i fjor høst Statsbyggs designkonkurranse for det nye regjeringskvartalet med konseptet «Adapt». Foto: Team Urbis / Statsbygg / NTB scanpix
NYTT REGJERINGSKVARTAL: Tema Urbis vant i fjor høst Statsbyggs designkonkurranse for det nye regjeringskvartalet med konseptet «Adapt». Foto: Team Urbis / Statsbygg / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Debatten om utformingen av det nye Regjeringskvartalet er den største byplan- og arkitekturfarsen i norsk etterkrigstid. Eller kanskje karakteristikken urbaniseringsskandale er mer dekkende?

Meningene blant leg og lærd – og særlig i departementene og det mektige Statsbygg – peker i alle retninger, og vi snakker om en total byggesum på 15–16 milliarder kroner.

Mens noen vil samle alle departementer på ett sted, og skape en tetthet à la klaustrofobiske Vestre Vika, uten at man garanterer trygghet mot terror med en slik løsning, ønsker andre en spredning av to eller flere departementer, altså det Dagbladet på lederplass 29. januar kaller en «nedskalert utbygging».

Også Y-blokkens skjebne er uviss, og på toppen av det hele ønsker opposisjonspartiene «at tre må være viktigste byggemateriale» ved å vise til «klimahensyn og hensynet til norsk treindustri».

Dagbladet frykter at enden på visa vil bli «en folketom steinørken i hjertet av hovedstaden».

Poenget er at området omkring Høyblokken og Y-blokken aldri har fungert som en levende og vakker del av Oslo sentrum.

Arkitekt Erling Viksjøs såkalte funksjonalistiske signalbygg vendte ryggen til Hammersborg-høyden, et arrogant byformingsgrep som tok kvelertak på kirken, biblioteket og lavbebyggelsen bakenfor.

Vinnerutkastet i konkurransen om Regjeringskvartalets fornyelse fører Viksjøs brutalisme mot omgivelse videre. Og det er ikke arkitektenes feil. Tomten er for liten.

Og den oppskrytte Viksjø-blokken kan aldri bli en arkitektonisk berikelse for det bymiljøet man drømmer om å skape på Hammersborg.

​​

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer