BIBLIOTEKHIMMELEN: Biblioteket betød mye for Hans Herbjørnsrud i oppveksten. Her fotografert hjemme på gården i Heddal. Foto: LARS EIVIND BONES
BIBLIOTEKHIMMELEN: Biblioteket betød mye for Hans Herbjørnsrud i oppveksten. Her fotografert hjemme på gården i Heddal. Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

Forestilte seg at himmelen var et bibliotek

Forfatter Hans Herbjørnsrud som 13-åring.

- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?

- I min oppvekst holdt grendebiblioteket i skolekretsen min her i Heddal åpent et par timer hver fjortende dag. Boksamlingen var ikke større enn at den fikk plass i et skap med fire hyller. Biblioteket på Notodden var overveldende i forhold, og når jeg hadde lest det meste på de fire hyllene, dro jeg dit for å låne.

- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?

- Mine aller kjæreste minner har jeg fra grendebiblioteket. Best husker jeg neglesprettkalde januarkvelder. Jeg slo floke og ventet på at Karen Eidsmo — velsignet være du blant kvinner! — ville komme ringlende med nøkkelknippet. Kinnene mine blomstret frostrosehvitt når hun låste opp døra til det knøttlille rommet hvor bokskapet tronet.

- Hvor mye bruker du biblioteket?

- Da jeg i tidlig ungdom begynte å sluke bøker rått, ble det lille grendebiblioteket her i skolekretsen min i Heddal og etter hvert det større på Notodden, intet mindre enn selve redningen for meg. I de siste tiåra har nok antikvariatene blitt mitt viktigste arsenal, men jeg bruker jevnlig forskningsbibliotekene ved Høgskolen i Telemark.

- Hvordan bruker du det, og hva gjør du der?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg bruker offentlige bibliotek som et supplement til mitt private og til det jeg ikke finner på Internett og i antikvariater. Høyskolebibliotekene består prøven når jeg har mine raptuser med Emily Dickinson og William Faulkner og behøver sekundærlitteratur om forfatterskapene.

- Hvordan er ditt drømmebibliotek?

- Mitt drømmebibliotek er et østersjøstort basseng der jeg kan plaske omkring på overflaten av et hav med opplevelse og kunnskap. Da jeg var 13 år og ennå gikk på søndagsskolen, forestilte jeg meg at himmelen var et bibliotek. Når jeg kom dit, innbilte jeg meg, ville det som da gjensto av evigheten, være en eneste lang leseøkt. Men jeg ble etter hvert 14 år.

- Og den perfekte bibliotekar?

- Den perfekte bibliotekar er så kvalitetsbevisst at hun ser forskjell på en Trabant og en Mercedes og på Jan Guillou og Inger Christensen. Nå i januar da meldingen kom om at Inger Christensen var død, lagde den perfekte bibliotekar en utstilling med alle lyrikerens bøker og tente et vokslys ved portrettet hennes.

- Hvorfor er det så viktig å ha folkebibliotek i Norge?

- Biblioteket er en av de viktigste forutsetninger for at kulturen kan bestå og videreutvikles. Biblioteket slår vern om fortida og er vår gave til framtida. I vårt grisgrendte land beriker biblioteket små lokalsamfunn og bidrar sitt til at de kan opprettholdes.

I MORGEN: Jorun Thørrings beste bibliotekminner.