Forfallet

GYM I SKOLEN: Det er en sjokkartet opplevelse å høre barna fortelle hva de gjør og ikke gjør i gymnastikktimen på skolen. Jeg spør jo av interesse for barna mine og deres ve og vel. De trår sine skritt i grunnskolen. En i fjerde og ei i sjette. Men det kan umulig være mange skritt de trår. I alle fall ikke fysisk.

Finnes det noen som tror at fysisk og psykisk helse ikke henger sammen? At læring og tilegnelse av kunnskap og informasjon inn til små barnehjerner ikke avhenger av fysisk tilstand? Derfor må jeg spørre helseminister Sylvia Brustad om hun ikke ser det fysiske forfallet i norske skoler, og om hun ikke har tenkt å benytte sjansen til å kreve andre boller av vår nye kunnskapsminister, Solhjell og si: «Bård Vegard, jeg orker ikke en tafatt kunnskapsminister til, som risikerer å stjele hele budsjettet til helse og omsorg! Ungdommen forfaller og det må du ta på alvor!»

Jeg tar et eksempel jeg kjenner godt og jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke er representativt. Dette er en stor skole på et ressurssterkt sted i landet. Kanskje til og med det mest ressurssterke geografisk sett. Her «øves kroppen» to ganger i uka for sjetteklassinger. Alt for lite! Men når jeg ser den totale timeplanen er det kanskje ikke så rart at ikke flere timer blir satt av til fysisk fostring. Ta mandag for eksempel. Sjetteklasse går på skolen fra 08.00 til 12.45! Her har de lagt inn en dobbelttime med gym for samtlige klasser og samler dem på en stor kunstgressbane, alle elevene. Sist mandag tok det tjue minutter før alle kom til ro. Da læreren var i stand til å kunne formidle en beskjed til samtlige, sendte han halvparten inn i garderoben igjen for å ta av seg sokkene. De hadde verken gymsko eller treningssko og stilte i sokker. Da gikk det ti minutter til. Nesten hundre elever skulle være i aksjon, få oppfølging og trening. Hvordan er det mulig for tre lærere i en time?

Jeg kan fortelle at det faktisk ikke går bra! Jeg smugtittet! Herregud for en grufull opplevelse! Det mest forkastelige av alt er likevel at de ikke dusjer etterpå. Hormonproduksjonen til sjetteklassinger er i vekst og et minimumskrav til den norske skolen må være en dusj etter kroppsøving, om ikke annet som det eneste beviset på at det faktisk har forekommet aktivitet!

Tirsdag er den eneste respektable dagen – under tvil! Da går de på skolen fra 08.00 til 15.00. De har riktignok prioritert forming i tre skoletimer. Like mye som det gymmes hele uka… Da er vi inne på det neste poenget: De dynges ned av lekser! De går knapt på skolen, og den fysiske aktiviteten er beviselig for tynn og skammelig dårlig. Når de kommer hjem gjøres det lekser i to og opp til fire timer hver dag. Det kjempes og jobbes for å kunne smette inn egne fysiske tiltak, som oftest tidsfestede. Håndball, friidrett, ski, fotball. You name it! Noen rir, noen klatrer, noen bryter, noen skyter, noen løper orientering og jeg har hørt at noen driver med andre ting og, men det skal noe til å få det gjennomført.

Vi hører om kunnskap, vi hører om kosthold i skolen og vi hører av og til om fedme, latskap, playstation og mobbing som et samfunnsproblem. Men et tilsynelatende utdanningsbevisst SV som var frempå og småkjekke i opposisjon, det ser vi lite til i posisjon! La oss håpe at Bård Vegard Solhjell viser mer handlekraft enn sin tafatte forgjenger, så ikke kroppsøving i skolen blir et speilbilde av Djupedals tid som kunnskapsminister: Usynlig!