Forfatter inntil videre

«Radioaktig» er Nils-Øivind Haagensens første roman. Kanskje blir det hans siste. Tidligere har han gitt ut to diktsamlinger. Akkurat nå vet han ikke om han vil gi ut flere bøker i det hele tatt.

- Boka handler også om svik, men først og fremst om kjærlighet. Stickan føler seg lurt av sine egne følelser og samfunnets normer, som lover at hvis du bare innordner deg med hus, fast adresse og jobb, så ordner alt seg. Men sånn er det jo ikke, sier Haagensen.

Han synes det er forunderlig at folk snakker så lite om kjærligheten i boka og mener at de burde kjenne seg mer igjen i den.

Tilfeldigheter

- Egentlig burde vi sitte her og diskutere om det er mulig å være lykkelig gift til man dør. Vi blir hele tida overøst med kjærlighetsbudskap som vi vet er en løgn. Vi er styrt av tilfeldigheter. Det gjelder å finne en måte å betrakte verden på som også tar opp i seg disse tingene, sier Haagensen.

Stickans datter, Lisa, filmer dem hun har rundt seg. Hun vil lage noe hun aldri kan lage igjen.

- Hvis noen har dratt fra deg, får du behov for å nagle alt fast, mens Lisas far vil slippe alt han har i hendene. Uttrykket å holde noe så hardt fast at du mister det innbærer et paradoks, ikke sant?

Haagensen drar hånda over det korte håret. Flere ganger.

- Jeg er litt stressa. Jeg tror det er fordi jeg har klipt meg. Det verste er at alle kommenterer det.

Politisk

Forfatteren er glad i Stickan. Han er igangsetteren. Helten. Som stikker fordi han føler seg overvåket av dem som ser ham mer enn én gang. Kona og barna, for eksempel.

- Det ble for overveldende. Han måtte stikke. Her ligger det et politisk aspekt. Vi blir overvåket for å oppføre oss ordentlig. Det er det samme vi får høre fra foreldrene våre: Nå må du oppføre deg ordentlig. Stickan ønsker bare å oppføre seg som et fritt individ, sier Haagensen.

Ordenes betydning

Erling i boka leker en lek han kaller «fritt fall». Han klatrer opp i toppen av et tre og slipper seg ut. Han vet at greinene vil ta imot.

- I et land som Norge kan du ta sjanser og være rimelig sikker på at det sosiale nettet fanger deg. Selv om du får noen blåmerker. Det er en kvalme i det.

- Har «fritt fall»-leken noe til felles med din skrivemåte?

- Ja, kanskje. Det er som en styrt bevissthetsstrøm. Du har fokus, og så slipper du taket.

I løpet av romanen dveler Haagensen ved enkelte ord. Han lar romanfigurene reflektere over hva ord som «delhet», «sammenfiltret» og «radioaktig» egentlig rommer.

- Ord er en måte å tenke på. De er en ekvivalent til hva du føler. Samtidig kan ord gjøre deg fremmed overfor hvordan du har det. Språket, hvis du tenker over det, er et fremmedgjørende fenomen.

- Sier en som lever av ord?

- Lever for ord, kanskje.

Materiell

- Det har vært ubehagelig å gi ut bok denne gangen. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det var lett å debutere. Diktsamling nummer to var ikke så lett, men nesten som en del av debuten. Nå er det vanskelig på en litt snål måte som jeg ikke har klart å formulere ennå.

Haagensen synes møtet med det offentlige rom har vært brutalt. Men det har ikke noe med anmeldelsene eller møtet med pressen å gjøre. Dagbladets anmelder kalte romandebuten «ambisiøs».

- Jeg tenkte at dette kan jeg ikke gjøre mer. Men jeg kan ikke gjøre noe annet heller. Jeg er litt oppgitt akkurat nå. Mens du skriver, er det tusen utveier. Du kan trekke ut proppen og si stopp når som helst. Nå står boka der, i hylla. Den er blitt materiell.

Som journalist, forfatter og redaktør har Haagensen mange roller å fylle.

- Det høres verre ut enn det er. Forfatterrollen er utrolig privat og ulik journalistrollen, som er kollektiv og spontan. Redaktørrollen er langt mer behagelig. Vi leser tekster og velger ut de beste til Cappelens debutantantologi. Vi slipper å jobbe med bearbeiding av manus slik redaktørene i forlagene må.

Rockestjerne

Selv om Haagensen er oppgitt og frustrert for tida, er det umulig for ham å tenke seg at han skal gjøre noe annet enn det han driver med nå.

- Jeg blir ulykkelig av tanken på å ikke være noen av delene. Verken journalist, forfatter eller redaktør. Eller forresten, rockestjerne kunne jeg godt tenke meg å være. Men det er jo ingen ordentlig jobb, sier Haagensen.

NYKLIPT: Nils-Øivind Haagensen er opptatt av ord, romanen «Det radioaktige» - og at han er nyklipt. Akkurat det gjør ham rett og slett litt stressa.Foto: JON TERJE H. HANSEN