Forfatter midt i krigen

- Hva jeg synes om Oslo? Nydelig, fredfullt! Den 31 år gamle jødiske forfatteren Nathan Englander bor midt i Jerusalem - i en krig som aldri tar slutt.

- Vel, kanskje krigen tar slutt om hundre, to hundre år...

Forfatteren snakker brennende engasjert om Midtøsten.

- Vi lever på randen av en ny storkrig. Jeg føler at det aldri har vært så håpløst som nå. Vi er vitne til en selvdestruksjon uten sidestykke. Situasjonen er hjerteskjærende, som et shakespearsk skjebnedrama.

Med adresse både til Sharon og Arafat sier Nathan Englander at det er en ulykke for folket å bli styrt av menn med uniform. Bare et sant demokrati med plass for alle kan redde verden, sier han.

Ond sirkel

- Det fins ikke noen militær løsning på problemene våre. Både israelere og palestinere er omsluttet av en ond sirkel. Dessverre, det vil ta generasjoner før ringen blir brutt. Jeg håper jeg tar feil, men tror det ikke.

Var jeg Israels konge, skulle det bli fred i morgen, sier Englander med ettertrykk - og ironi.

Den lille boka hans har vakt stor internasjonal oppsikt, og er foreløpig oversatt til ti språk. «Hvem som helst, hvor som helst, som er opptatt av gode historier, vil bli begeistret for disse nydelige fortellingene,» skriver Newsweek. I Oslo er det kø for å intervjue Nathan Englander. I samtale med Dagbladet er han sprudlende, innfallsrik, ujålete - en hyggelig fyr du kunne tenke deg å bli bedre kjent med.

De ni fortellingene hans har ett felles tema: jøder.

Sovjetiske jøder som venter på å bli henrettet etter ordre fra Stalin, polske jøder på vei til en utryddelsesleir, en kvinnelig jødisk parykkmaker i New York som blir ung igjen og en sexsulten jødisk ektemann som får tillatelse av sin rabbiner til å oppsøke prostituerte - derav navnet på novellesamlingen: «Til lindring av pinefulle lyster».

Innsikt

Det er usedvanlig å møte en 31-åring med så stor innsikt og livserfaring. Han vokste opp i en ortodoks jødisk familie på Long Island i USA, et miljø han etter hvert vendte ryggen. Men barndommen har uten tvil gitt ham det litterære råstoffet. Det vrimler av ord som agunah , bimah og bissli , challah og chanukah .

- Den ortodokse jødiske levemåten eksisterer ennå i USA?

- Ja, jeg opplever at den religiøse ekstremismen skjerpes, det er en livsstil som bare blir verre.

- Livet ble lettere i Jerusalem?

- Den jødiske identiteten er selvsagt sterkt til stede, men det er stor intellektuell frihet i Jerusalem. Og det er tross alt en liten by. Der kan jeg treffe venner, gå innom biblioteket, drikke kaffe ved stambordet, dyrke ritualene. Ja, kaffe er en bra drug for en dikter, ler Nathan og tømmer koppen.

- Novellene dine kan virke tradisjonelle i fortellerformen. Hvem er du påvirket av?

- Isaac Bashevis Singer, Raymond Carver, de store russerne Gogol og Dostojevskij, Dickens... Jeg begynte å lese seint i livet, husk at jeg er oppvokst i et antiintellektuelt jødisk samfunn.

- Ah, jeg likte meg fra første stund i Norge. Så trygt, så rolig. Og så mye vann. Vann og kaffe, det er bra stoff for jødiske diktere.