DOPRAT: Kristina Leganger Iversen (t.v.), Anna Fiske og Kadra Yusuf var ikke i tvil da da ble spurt om å skrive til boka om mensen. Selvfølgelig trenger vi større åpenhet om det. Foto: Bjørn Langsem
DOPRAT: Kristina Leganger Iversen (t.v.), Anna Fiske og Kadra Yusuf var ikke i tvil da da ble spurt om å skrive til boka om mensen. Selvfølgelig trenger vi større åpenhet om det. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Forfatter røper tampongskrekk i ny mensen-bok: - Den får aldri plass inni meg

Mensen er fortsatt et pinlig samtaletema. Det skal det bli en slutt på.

«Ingen tør å bruke tampong. Er redde for storleiken (kva skjer med jomfruhinna?) (det er for trongt der!) har ikkje lært at ting kan gli inn og ut»

- Jeg husker helsesøster kom inn i klassen og la en stor rosa OB i et glass med vann på kateteret, og der lå den og ble større og større, til den så ut som et eple, og jeg tenkte, det der kommer aldri til å gå, den får aldri plass inni meg, sier forfatter Kristina Leganger Iversen (26).

- Jeg tror ikke hun skjønte hvor mye hun skremte oss.

Kristina sitter i sola sammen med tegneserieskaper Anna Fiske (51) og samfunnsdebattant Kadra Yusuf (35). De er tre av 22 bidragsytere til boka «Mensen». Ei bok med det ambisiøse målet om få mensen ut fra jenterommet, og inn i samtalene. Ei bok for unge damer, og for alle andre.

- Er man den første i klassen som får mensen, så er det ekkelt. Er man den siste, så er det ekkelt også. Jeg husker det kjempegodt, og diktet mitt i boka er nok skrevet mest til meg selv, smiler Kristina.

Det hemmelige
Anna Fiske har tatt for seg menstruasjonsbeskyttelsen opp gjennom tidene. Tegnet dyrehud og sjøgress og menskopp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Foreldrene mine var naturfaglærere, men da jeg begynte å snakke med venninnene mine om mensen som 13-åring, visste jeg ikke hva det var, sier hun.

- Mamma var hemmelighetsfull, gikk med noe surret inn i dopapir som jeg ikke skulle se. Og så husker jeg at jeg kom forbi da hun og søsteren min sto og snakket, og moren min ropte bare «gå, gå!». Søsteren min er tre år eldre, og hadde hatt mensen i ett år uten å fortelle meg det. Jeg fortalte mine egne døtre om mensen tidlig.

Det hele begynte med at forlagsredaktør for boka, Nina Méd, hørte et svensk radioprogram der tegneserieskaper Liv Strömqvist snakket om en fest hun hadde vært på. Da hun fortalte en mannlig tegneserieskaper at hun også tegnet, sa han: «Jeg hater serier av kvinnelige serietegnere. Kvinner tegner bare serier om mens.»

- Han tok feil, sier Nina Méd, og forteller at det året etter kom ei tegneseriebok om temaet i Sverige, og at når hun har lett etter andre bøker om temaet, har hun funnet forsvinnende lite.

- Mensen er et fenomen så å si alle kommer i berøring med i løpet av livet, likevel er det merkelig tabuisert, sier hun.

I bøtta: Den kanadiske poeten og fotografen Rupi Kaur postet ulike mensen-bilder på Instagram, som svarte med å slette dem. Foto: Rupi Kaur
I bøtta: Den kanadiske poeten og fotografen Rupi Kaur postet ulike mensen-bilder på Instagram, som svarte med å slette dem. Foto: Rupi Kaur Vis mer

- Det er ikke noe vi snakker om i lunsjen eller i avisa. Hvis det hadde kommet noen hit fra Mars og prøvd å lese samfunnet vårt, tror jeg ikke de hadde fått med seg at mensen finnes. Jeg skulle ønske vi ikke trengte denne boka, men det gjør vi.

Mens-dag
28. mai er verdens mens-dag, eller «Menstrual Hygiene day». I år feires den for tredje gang, under mottoet: Menstruasjon betyr noe for alle, overalt.

«Jeg er seks år og bor fortsatt i Somalia første gang jeg hører om mensen. (...) Det var jenter som var jomfruer, ordentlige jenter, som fikk ekstra vondt. Mange år seinere skjønte jeg at denne myten faktisk henger sammen med omskjæring.»

- Mensen stopper mange kvinners liv rundt om i verden, for meg ble det viktig å få fram den siden i teksten også, sier Kadra og forteller at hun har tenkt mye på flyktningkvinnene i det siste. På alle dem som reiser sammen med horder av menn, uten tilgjengelige sanitæranlegg i nærheten.

- Og tenk hva det koster å kjøpe bind? sier hun.

- Helsedirektoratet deler ut gratis kondomer, unge jenter får gratis prevensjon, burde det ikke finnes gratis bind? Og hva er poenget med bind som er parfymert? Hvilken helserisiko er det for unge jenter? sier Kristina.

De er alle er enige om ikke å bruke tid på ordene som er funnet opp for å erstatte «mensen». Kall det mensen, ferdig snakka.

- Men det er interessant hvordan reklamen heller blå væske på bind. Mensen er ikke blå, sier Kristina.

- Skal unge jenter tro det er noe galt når de blør rødt? sier Anna.

- Jeg la ut et bilde av mensenblodet mitt på Facebook på 8. mars i fjor. Jeg satt og tenkte på hvor mye mensen har betydd for meg, og jeg fikk ingen negative kommentarer. Så vi er på rett vei, smiler Kristina.