Forfattere bytter beite

Skjønnlitterær forfatter Knut Faldbakken er blitt krimforfatter. Krimforfatter Kjell Ola Dahl er blitt skjønnlitterær forfatter. Dette må da kalles som å gå sjanger?

Kjære leser, bli nå ikke forvirret. Men vi har altså samlet to stykker som på hver sin måte har satt sitt såkalte preg på den norske litterære samtid og nære fortid, for å snakke om deres siste påfunn. For det er altså slik at Knut Faldbakken debuterer som krimforfatter med «Alle elsker en hodeløs kvinne» , samtidig som Kjell Ola Dahl tar steget over i den litterære prosaen med «Gjensynsgleder - love stories» .

- Mye vanskeligere

Et lite steg for menneskeheten - et stort steg for mennesket. I hvert fall for Faldbakken.

- Jeg hadde ikke engang tenkt at det skulle være vanskelig å skrive en kriminalhistorie. Jeg tenkte å ha det gøy, muntre meg selv mens jeg arbeidet med den. Men så ble det mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Et år lenger enn planlagt, sier Faldbakken.

Kjell Ola Dahl svettet noe mindre med sitt sjangerskifte.

- Jeg har skrevet tekster ved siden av krimlitteraturen i mange år. Så kom det åpning mot den litterære prosaen, og plutselig kunne jeg bruke massevis av det stoffet jeg hadde liggende til dette.

Men begge er enige om at for en forfatter er det å skrive en historie nokså likt uansett sjanger.

- Det er ikke noen forskjell. Du må vektlegge det spenningsdrivende og dyrke fram det uavklarte uansett. Nervene skal ligge der hele tida, sier Dahl.

- Intrigene skal bygges opp og handlingen etableres. Noe jeg har en viss erfaring med. Og i likhet med mitt tidligere forfatterskap handler det også her om overgrep, om mennesker i randsonen, sier Faldbakken.

Uttrykksfull

Knut Faldbakken ville sett rart på deg om du for noen år siden hadde sagt at han i 2002 skulle debutere som krimforfatter.

- Ja, jeg hadde en nedlatende holdning til krimsjangeren. Jeg mente det var underholdning, røverhistorier, utroverdig og så videre. Veldig mye er for så vidt det ennå. Men jeg har oppdaget at det er store muligheter i sjangeren. Jeg er blitt spurt endeløst mange ganger, nærmest anklagende, om hvorfor jeg nå skriver krimbok. Som om det er noe jeg må stå til regnskap for, sier Faldbakken, og fortsetter:

- For store lesergrupper med en tradisjonell innstilling er nok litterær prosa det ordentlige og krim en tidtrøyte fortsatt. Men jeg har fanget en tanke om at jeg i krimsjangeren like gjerne - og kanskje bedre - kan få utløp for samfunnsbetraktninger, temperament og gemytt. Det er en sjanger som passer til vår virkelighet. Mennesker lever under ulike former for press: sosialt, yrkes-, kjønns- og prestasjonspress. Vi har fått flere mennesker som vandrer i grenseland av det de tåler. Konsekvensene blir aggresjon og blind vold. Krim er blitt et slags overslagsmønster som ligger nært samfunnet slik det er.

- Kan smøre på

- Den litterære prosaen i dag er sterkt preget av en formalisme gjennom minimalisme, der språk og form er det viktigste - og med lite handling. I krim kan du i det minste smøre på med handling. Fortellergleden jeg har fått ved å jobbe med denne boka har overvintret i meg. Jeg har lyst til å skrive en ny krim, sier Faldbakken.

Kjell Ola Dahl har også møtt motstand før han nå debuterer som novelleforfatter.

- Alle forteller meg at noveller ikke er interessante lenger. Det selger ikke, får jeg høre.

- Veldig rart, repliserer Faldbakken.

- Noveller er veldig forbrukervennlig litteratur som burde passe nettopp nå.

Men Dahl mener han har vært på sidelinja før.

- Mitt forfatterskap har på mange måter falt mellom to stoler. Mange lesere forventer en rendyrket detektivhistorie. Men i mine krimbøker har jeg lagt vekt på en språklig inderlighet, og det har nok forstyrret mange. Det er nok en del som mener at enten skal du skrive tradisjonell krim, eller så skal litteraturen være slik Bjørnson skrev den, sier Dahl.