Forfattere i krig

BOK: «Det er umulig å overleve en suksess med verdighet,» sier suksessforfatteren Javier Cercas. Riktignok legger han påstanden i munnen på en av hovedpersonene i sin tredje roman «Lysets hastighet».

Boka er full av de mest drepende karakteristikker over korrumperte bestselgerforfattere. Der forfatteryrket litt kokett avfeies som «et møkkayrke», bare egnet for dem som er udugelige til alt annet.

Vietnam-veteran

Bokas navnløse «jeg» er mislykket forfatterspire i Barcelona. Han får tilbud om å være spansklærer ved et avsidesliggende universitet utenfor Chicago. Der møter han den uflidde, men begavede, beleste og dannede Rodney Falk. En dag forsvinner Rodney, og fortelleren oppsøker hans far. Av ham får han historien om Rodneys skjebnetunge bakgrunn som ødelagt Vietnamveteran.

Bokas forteller reiser siden hjem til Spania, gifter seg, får barn, og endelig et fantastisk gjennombrudd med sin tredje roman. Den likner til forveksling Javier Cercas egen gjennombruddsroman «Stridsmenn fra Salamis» (Aschehoug 2007).

Menn til slaktehuset

Også i «Stridsmenn fra Salamis», leker Cercas med forfatter-jeg’et, i ei bok som handler om mislykket forfatteri og krigens redsler. Da var den spanske borgerkrig tema. Nå handler det om Vietnamkrigen, men Cercas legger ikke skjul på at det like godt kunne handlet om Irak:

«Den hårreisende skam at USA hadde sendt tusener på tusener av unge menn til slaktehuset, og så overlatt dem til sin skjebne i en bortkommen avkrok på kartet, syke, slitne, drevet fra forstanden, beruset av begjær og maktesløshet. Der de måtte kjempe på liv og død mot sin egen skygge i sumpmarkene i et solsvidd land.»

«Lysets hastighet» er en roman som akselererer i intensitet. I begynnelsen blir det mange lekre spissformuleringer rundt gode og dårlige forfattere. Og det umulige både ved å være mislykket og ukjent, men også kjent og berømt.

Voldsforherligende

Etter hvert – og vi må tro den stil- og språkbevisste Cercas vet hva han gjør – skrues tempoet opp. Hovedsakelig gjennom den fryktelige fortellingen om Rodney Falks skjebnesvangre vei fra idealistisk og mild filosofistudent, til et voldsforherligende udyr etter noen år i Vietnam.

Fortellingen er like gjenkjennelig og uforståelig, som den er original og glassklar. Cercas stiller blant annet det umulige spørsmålet om hvorvidt vettskremte unge Falk var et uskyldig offer. Eller bøddel og selv ansvarlig for det som etter hvert avdekkes av uhyrlighetene han var med på: tortur, voldtekt av småjenter, rene massakreringer av hele landsbyer.

Horing og smisking

På finurlig vis – og ikke helt klart verken for fortelleren eller leseren – smeltes skjebnen til Vietnam-veteranen og jeg-personen sammen. Suksessforfatteren, som har påfallende, men ikke påtrengende, likheter med Cercas selv, klarer ikke suksessen. Han svikter venner og familie, og horer rundt på all verdens foredrag og opplesningsturneer. Han tråkker på dem han engang beundret, og smisker med dem han avskyr. For «når man først har suksess, er det bare suksess man ønsker seg».

Inntil han rammes av en fryktelig tragedie, som han – lik krigsoffer og bøddel Falk – både er uskyldig og skyldig i. Han kommer til å drømme seg tilbake til tiden før suksessen. Og siterer Malcolm Lowrys dikt etter at han hadde utgitt en roman som ga ham berømmelse, penger og prestisje: «Akk, gid ikke triumfen hadde forrådt meg med sitt kyss/og gid jeg var blitt værende i mørke for alltid, / utslått og mislykket.»