FOR TREDJE GANG er romanen «Ukjent soldat» blitt filmet. Alle versjonene varer i rundt tre timer.
FOR TREDJE GANG er romanen «Ukjent soldat» blitt filmet. Alle versjonene varer i rundt tre timer.Vis mer

Forfatteren av «Ukjent soldat» var selv midt i kuleregnet

Krig og opprør er en rød tråd i finsk litteratur.

Kommentar

Krig og frihetskamp er et sterkt tema i finsk litteratur. Denne tendensen har i høy grad rot i historien. I år feirer landet hundre års jubileum for sin selvstendighet. Den kom etter et drøyt århundre under erkefienden Russland. Etter den russiske revolusjonen i 1917 fulgte en blodig borgerkrig som endte med at Finland erklærte seg som egen stat. I vinterkrigen 1939-1940 invaderte russerne Finland, men møtte hardnakket motstand.

VÄINÖ LINNA (1920-1992) skrev bøker med røtter i folkedypet. Han var selv soldat under fortsettelseskrigen og overlevde bare såvidt.
VÄINÖ LINNA (1920-1992) skrev bøker med røtter i folkedypet. Han var selv soldat under fortsettelseskrigen og overlevde bare såvidt. Vis mer

I den såkalte fortsettelseskrigen 1941-1944 forsøkte finnene med tysk hjelp å vinne tilbake de landområdene som var gått tapt. Etter Tysklands sammenbrudd sluttet finnene fred med russerne. Siden har landet vært nøytralt. Men historien om disse krigene, utkjempet i bitende kulde mot en overmektig fiende og med et komplisert forhold til nazistene, er fortsatt levende i den finske fortellertradisjonen.

Väinö Linnas bok om fortsettelseskrigen, «Ukjent soldat», er finnenes overlegent mest leste bok, men den er langt fra den eneste som handler om krig. Forfattere som Vejo Meri, Eeva Kilpi og Paavo Rintala skriver alle i skyggen av krigen, det samme gjør dagens forfattere, for eksempel Kjell Westö, med sine brede skildringer av det forrige århundret. Eller Katja Kettu og Tommi Kinnunen, begge oversatt til norsk. Så seint som denne uka, kom også Minna Rytisalos bok «Lempi», som foregår i 1944. Finnene har dessuten en tradisjon for mektige filmepos om krigen, særlig TV-serien «Vinterkrigen» («Talvisota», 1989) og «Slaget om Finland» («Tali-Ihantala», 2007).

Väinö Linna blir kalt litteraturens Sibelius. I likhet med musikken til den store komponisten favnet hans romaner folkedypet lik enorme symfonier. Han hadde bare folkeskolen og kom fra et arbeidermiljø. Men allerede da han som lagfører for en maskingeværgruppe under fortsettelseskrigen var eneste overlevende etter et russisk angrep, planla han å begynne å skrive om sine erfaringer.

«Ukjent soldat» var hans tredje roman. Etter den kom en trilogi kalt «Under nordstjernen» (1959-1962); «Høyt mot nord», «Opprør» og «Sønner av et folk». Den siste ble den andre romanen i historien som fikk Nordisk råds litteraturpris. Bøkene er sosialrealistiske fortellinger av høy klasse, fulle saftige replikker og svart, finsk humor. De fanger samtidig opp en melankoli over en tapt tid. I tillegg til sin egen erfaring var Linna påvirket av Dostojevskij, Nietzsche og Shakespeare. Til de som kalte «Ukjent soldat» krigsforherligende, svarte han kontant at hans holdning var pasifistisk. «Min hensikt har ikke vært å skildre lik, men mennesker,» sa han.