Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Forfatteren bak mytene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen er det hundre år siden den norske forfatteren Aksel Sandemose ble født. Det vil si, det ble han slett ikke. Det var den danske arbeidergutten Axel Nielsen som ble født 19. mars 1899 i Nykøbing Mors. Aksel Sandemose er en skikkelse som først så dagens lys mange år seinere - gradvis og etter en mengde forsinkelser, omveier og forkledningsnumre. Historien om Aksel Sandemose er historien om hvordan en forfatters biografiske selvmytologisering kan true med å stenge for en forståelse av hans litterære arbeid.

  • Den mytomane Sandemose startet sin omdannelsesprosess allerede som ung mann. Ifølge hans norske biograf Espen Haavardsholm endret han skrivemåten i fornavnet til Aksel fordi x-en i Axel minnet ham om det kristne kors - selve dødssymbolet. Som nytt etternavn ville han opprinnelig ta Rytter - etter farfaren. Men han fikk avslag fra departementet, og endte i stedet opp med Sandemose - etter morens norske hjemsted.
  • Siden fulgte en rekke oppbrudd, sceneskift og rolleforandringer. Aksel Sandemoses selvdefineringsprosjekt tok aldri slutt. Det varte livet ut og omfattet de fleste områder: familieliv, politisk orientering og sosial identitet. Alt var i stadig endring, og ingen vedtatte sannheter fikk passere uprøvd. Kombinert med en sterk dragning mot spekulativ filosofi, okkultisme og mystisisme er det ikke til å undre seg over at de psykiske spenningene preget både bøkene han skrev og mottakelsen av dem.
  • Aksel Sandemose er flyktningen som stadig krysser sitt spor, rømlingen som på evig flukt fra sin egen barndoms skygge og den kollektive jante-terroren tvinger leseren til å se ned i sine egne sjelelige avgrunner. Slik, med en sterk vektlegging av det psykologiske skyldaspektet, har den gjennomgående tolkningen av Sandemoses arbeider artet seg her hjemme.
  • Den danske litteraturviteren Jens Andersen viser i essayet «Vildmanden» en noe annen måte å lese Sandemose på. Med utgangspunkt i de tidligste romanene, påpeker han hvordan Sandemose strebet etter å forene en sanselig vitalisme med en tidstypisk kulturradikal intellektualisme. Sandemoses litterære prosjekt var - til tross for all tåkelegging og mytologisering - menneskelig frigjørende, understreker Andersen. Og nærmer seg kanskje en bedre forståelse av forfatteren Aksel Sandemose.