Forfatterens død

LITTERATUR: Det er en krevende øvelse å skjære alle over en kam. Kniven glipper for de fleste. Det gjorde den også for litteraturprofessor Eivind Aadland, som denne uka gjorde et arrig utfall mot litteraturforskningen så vel som biografisjangeren og medienes hunger etter kjendiser. Den misantropiske professoren ønsker ikke forstyrrende informasjon om noe så kjedelig som forfattere når han leser sin litteratur, og i sin vånde over menneskeheten generelt og forfattere spesielt blander han sammen forskjellige diskusjoner som hver for seg ville vært mer interessante.

DEN FØRSTE GJENSTAND for Aadlands kritikk er faget litteraturvitenskap, som ifølge professoren er blitt altfor personfokusert. Fra et vitenskapelig perspektiv er det ganske riktig problematisk å slutte direkte fra forfatterens liv og samtid til betydningen av et litterære verk. Det er ikke rom for mange tolkningssprell hvis man baserer sin oppfatning på en forfatterintensjon som uansett er utilgjengelig for oss. Ønsket om å tolke teksten alene og ikke klamre seg til de menneskelige og historiske forutsetningene for at den ble skrevet, er forståelig. Men Aadlands formalistiske linje, som har preget det 20. århundres litteraturforskning, er blitt grundig myket opp med åra. For det er ikke alle verker som gir tilfredsstillende mening kun ut fra det som står på papiret. Hvis vi ikke vet at kvinner ikke kunne skrive under på økonomiske dokumenter på Ibsens tid - hvordan skal vi forstå at Noras hemmelighet truer hennes dukkehjemsidyll?

VIDERE ER DEN vitenskapelige avhandlingen og biografien to svært forskjellige sjangre. Mange forfattere er og har vært ruvende åndsmennesker. Å dikte er en menneskelig og personlig prosess - det er derfor Aadlands fag faller under betegnelsen «humaniora». Innsikt i hvordan disse personene som har formet sin egen tid, og dermed også vår, har levd og tenkt, er ikke bare interessant, det er nødvendig for å forstå en verdenshistorie som tross alt er skapt av mennesker. For mange er nettopp følelsen av å samtale med et annet menneske på tvers av tid og rom noe av gleden ved å lese. De er ikke bundet av det vitenskapelig korrekte.

HVA DET TREDJE MÅLET for Aadlands skyts angår, mediene, kan man bare si: Jepp. Vi søker gjerne både personen og den profesjonelle forfatteren. Vi søker historiene bak bøkene som griper så mange. Det er derfor vi er journalister og ikke diktere. Og ikke professorer.