KOMMENTARER

Forfatterne grubler i vei som aldri før

Litterære sjangrer er i fri flyt.

NYE VEIER: Geoff Dyer (55) skriver både romaner og essays, men mest i en hybrid av selvbiografi, roman, refleksjon, essay, reiseskildring, kritikk, portrett m.m. Altså en søkende mann, på jakt etter et uttrykk. Foto: Ho Chingpin/Flamme Forlag
NYE VEIER: Geoff Dyer (55) skriver både romaner og essays, men mest i en hybrid av selvbiografi, roman, refleksjon, essay, reiseskildring, kritikk, portrett m.m. Altså en søkende mann, på jakt etter et uttrykk. Foto: Ho Chingpin/Flamme Forlag Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Jakten på nye former i litteraturen vil forhåpentligvis aldri ta slutt. Skjønt nytt og nytt, er det egentlig mulig å finne på noe nytt lenger? Eller er det stort sett snakk om «same shit, new wrapping»?

Uansett, det som oppleves som nytt, er nytt, i hvert fall for den som erfarer det. Alle generasjoner må oppfinne kruttet, hvis det skal smelle skikkelig.

Det er vel neppe tvil om at de mest søkende og påaktede prosaforfatterne i vår tid, opererer med en oppskrift der mange av fortidas sjangrer legges i mikseren. Forfatteren trykker på knappen, den dundrer og braker, knitrer og freser, helt til han eller hun står tilbake med noe verden ikke har sett maken til.

Om det skal bli betraktet som godt eller dårlig, avhenger av hvem som leser det. Hvis brygget har appell til en innflytelsesrik kritiker eller to, er sjansen der for at det heves til skyene som innovativt og nyskapende. Men muligheten til å dø i synden er selvsagt overhengende.

I dag anmelder vi briten Geoff Dyers første bok på norsk, «En ren besettelse. Basketak med D.H. Lawrence». Den kom ut for 17 år siden. Helt fra han debuterte som 29-åring i 1987 med en bok om John Berger, har Dyer vært påaktet. Han har skrevet romaner, essays og en rekke bøker som karakteriseres som «sjangeroverskridende». Som journalist i The Guardian har han omtalt et bredt spekter av emner innen litteratur, film, billedkunst og musikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer