MISTER MOOSE: Bestefaren til min god venn, Rune, het Ole Westengen og han dro til Canada i 1910 for å tjene til livets opphold i ti år ved å bedrive jakt. Nå suser hans etterkommere rundt og fanger japanske dyr. Foto: Privat
MISTER MOOSE: Bestefaren til min god venn, Rune, het Ole Westengen og han dro til Canada i 1910 for å tjene til livets opphold i ti år ved å bedrive jakt. Nå suser hans etterkommere rundt og fanger japanske dyr. Foto: PrivatVis mer

Forfedrene jaktet storvilt og vi duster Pokémon

I en spansk by. Fargene har bosatt seg på husveggene, de biter seg fast oppover bykneikene, der velter jeg meg rundt på den fineste av alle strender. 

Meninger

Sand, hav og vann som holder 26. Saltvannet renser den halvbrune kroppen, mens det kvelden før har vært sjømattapas og hvit munnskjenk og deretter rosado & zen.

Men: Morgenstemninger er kanskje det aller beste med ferien. Det å stå opp, rett etter at det siste norske sangriakoret har lagt seg, gir en helt annet atmosfære, ro og lys. Utenfor vårt svale kvistkammer lå det en katt som så ut som om den hadde jaget gatelangs etter pirrende landsbymus natta lang.

Menn og kvinner i skyggen, på stoler, de hilste og snakket videre. Duften av nybakt brød blandet seg med den salte eimen fra det rare havet. To kruttsterke kaffekopper, en sigarett og de små bølgene slo innover stranda og visket ut eventuelle fotspor, gjorde klart til nye flyktige solbadere.

En tilfeldig bluesgitarist tok etter hvert en dukkert, mens vi bivånet mange av Bård Hoksruds venner der ute i disen på diverse vannscootere. At de gidder å bråke slik på Moder Jord, som har mye annet å bekymre seg over enn disse dustetassene (og dermed kan sutringen begynne på sosiale medier).

OK: «Bror din på prærien» av Edvard Hoem er ferdiglest og jeg gleder meg til å følge Eilert Knutsen videre, (første bok, Slåttekaren i himmelen i 2014) som kommer om litt. Det er en suveren kontrast å lese om nordmenn, de som for 120 år siden dro over til Amerika og Canada for å forsøke å bryte nytt land, mens sola steiker som verst og du leser om det harde nybyggerliv med pietisme, håp og snøstormer i Sør-Dakota og etter hvert den lange reisa over prærien i Canada mot Eidswold, Alberta.

Bestefaren til en god venn av meg dro forresten over til Canada for å være jeger. Han het Ole Maurits Westengen og i 1910, 20 år, dro han fra Eidsvoll til Oslo for å gå om bord i båten «Eskimo» som fraktet ham, og mange andre, over til drømmen. Ole ble borte i ti år, base i Prince Albert i Saskatchewan. I dag drar vi på jakt etter Pokémon. The End.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook