DET PRAKTISKE OG DET SEKSUELLE: Høye hæler og korsetter er min store lidenskap, skriver vinner av Nordisk Råds litteraturpris, Sofi Oksanen. Hun er i disse dager aktuell med romanen «Baby Jane» på norsk.Foto: Scanpix
DET PRAKTISKE OG DET SEKSUELLE: Høye hæler og korsetter er min store lidenskap, skriver vinner av Nordisk Råds litteraturpris, Sofi Oksanen. Hun er i disse dager aktuell med romanen «Baby Jane» på norsk.Foto: ScanpixVis mer

Forfengelighet

8. MARS: Om hvorfor den nordiske kvinnen elsker det praktiske, men ikke jeg.

Jeg er en svært forfengelig person: Når det kommer til hvordan man er kledd anser jeg estetikken for å være viktigere enn det praktiske. Høye hæler og korsetter er min store kjærlighet, kvinnelighetens sterkeste symboler og definitivt upraktiske.

Selv om fotspesialistene er bekymret for stiletthælenes effekter, har man sluttet å hevde at korsetter gir skoliose og tuberkulose. Likevel er begge deler stemplet som moralsk tvilsomt.

I og med at Finland er et luthersk foregangsland når det gjelder å kle seg praktisk, blir jeg gang på gang bedt om å forklare hvorfor jeg kler meg som jeg gjør. Det motsatte inntreffer sjelden - ingen trenger å forsvare sin bruk av Birkenstock. Hvorfor betraktes markering av kjønnsforskjeller som et avvik, noe man må stå til rette for?

Normen for praktisk påkledning er ingen selvfølgelighet. Bekvemmelighet er i seg selv et ganske nytt begrep i forbindelse med klesdrakt, det hadde ingen særlig betydning i hundrevis av år. Bare et fåtall klagde på det ubekvemme korsettet under epoken med snøreliv. Ordet for bekvemmelighet på fransk, «comfort», ble tatt i bruk først i 1815.

Da opplysningstida brakte fram det naturlige som skjønnhetsideal og den franske revolusjon raste, ble overklassens statussymbol, de trange korsettene, midlertidig bannlyst. Den kroppen korsettene formet ble oppfattet som unaturlig, og korsettenes form ble mer «naturlige». Som man kan se på portrettene fra den tiden er også naturlighet et relativt begrep, avhengig av sin samtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bekvemmeligheten, naturligheten og sunnhetens imperativ har fått en avgjørende rolle i den vestlige kulturs håndtering av skjønnhetsbegrepet. Derfor anklager man ikke den kvinnen som i timevis trener bort sine cellulitter (et naturlig biologisk fenomen) for overflatiskhet. Isteden skjuler man virksomheten under et lag av helseretorikk.

Skinnhellig, sier jeg.

I Finland er normen for praktisk påkledning forbundet med likestillingsidealet og det faktum at den finske kvinnens fremste kjennetegn er lønnsarbeid: Forfengelighet antyder fjollethet, det er en kvinnelig egenskap, og skaper derfor tvil om arbeidskompetansen. Før i tiden var det nødvendig å betone kvinnelighet, i og med at kvinnens sosioøkonomiske status var avhengig av et fordelaktig giftermål. Slik er det ikke lenger, og derfor medfører opphevelsen av kjønnsforskjeller både frihet og selvstendighet.

Hver tidsalder betrakter sin egen epoke som reformvennlig. Derfor trenger hver tidsalder sin egen symbolikk som representerer den reaksjonære verden. Den vestlige feminismen demoniserer symboler som tyder på underordning av kvinnen, og høyhælte sko og korsetter og bruken av dem representerer en reproduksjon av det heteropatriarkale systemet. Fortellingen om den vestlige kvinnens frigjøring ble skapt gjennom å brenne symboler, bh-en havnet på bålet som heksene gjorde i sin tid.

Jeg hevder likevel at kvinnens utseende ikke har mistet sin betydning som en av hennes uoffisielle arbeidsoppgaver. Det er bare redskapene som er endret, satengkorsettet er blitt et korsett av kjøtt. Jeg gjetter at forskere i framtida vil undre seg over at nesten ingen klaget over alle ulempene ved skjønnhetsoperasjoner - slik de heller ikke gjorde i perioden da man snørte seg.

I høye hæler blir vristen løftet opp, og leggen strekkes. Hos mange dyr er det et biologisk tegn på seksuell beredskap og en invitt til paring. Til og med kvinnens bakdel blir 25 prosent mer framtredende. I kunsthistorien er fetisjistiske bilder av korsetter og sko som henspiller på sengekammer og skjørlevnet velkjent. De forbindes dessuten med forestillingen om at det å være sexy har med streben etter økonomisk vinning å gjøre, altså prostitusjon.

Men er ikke dette det samme som å fordømme og fornekte kvinnens seksualitet? For meg innebærer disse forførelsens verktøy et løfte om nytelse. Sko og korsetter er jo de vanligste fetisjene: de er uttrykk for seksuell makt.

I tillegg til at de begrenser kvinnens bevegelse og bidrar til hennes underordning, kan altså disse forførelsens instrumenter også antyde den falliske og omnipotente kvinnen. Og nettopp, kledd i høye hæler føler jeg at alt er mulig.

Faktum er at hvis man klarer å løpe i høyhælte sko, kan man klare hva som helst.

Aristokratene på 1700-tallet anså at korsettet som tvang en til en bedre kroppsholdning var et tegn på høy moral. En løst snørt kvinne var moralsk løsaktig. Faktisk kjennes livet sjelden så velordnet som i korsett, og den stramme omfavnelsen er ikke annet enn glorien over kjønnsforskjellen. Løst snørt er korsettet derfor bare forspill.

Oversatt av Janina Orlov/Dagbladet

Publisert etter avtale med Sofi Oksanen/Salomonsson Agency

© Sofi Oksanen 2011