Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Forførende, men upresis

Er coronakrisa en unntakstilstand eller en permanent endring av samfunnet, spør bulgareren Ivan Krastev i sin siste bok.

ANNET PERSPEKTIV: Oppveksten i et diktatur som lot som det var kommunistisk, og etter 1989 i et konkursbo som lot som det var demokratisk, har satt sine spor hos bulgareren Ivan Krastev. I en ny bok diskuterer han hvilke konsekvenser covid-19 vil få for verdenssamfunnet. Bildet viser en mann med Josef Stalin-plakat, under en markering av frigjøringsdagen i den bulgarske hovedstaden 9. mai i år. Foto: NTB SCANPIX / REUTERS/Stoyan Nenov
ANNET PERSPEKTIV: Oppveksten i et diktatur som lot som det var kommunistisk, og etter 1989 i et konkursbo som lot som det var demokratisk, har satt sine spor hos bulgareren Ivan Krastev. I en ny bok diskuterer han hvilke konsekvenser covid-19 vil få for verdenssamfunnet. Bildet viser en mann med Josef Stalin-plakat, under en markering av frigjøringsdagen i den bulgarske hovedstaden 9. mai i år. Foto: NTB SCANPIX / REUTERS/Stoyan Nenov Vis mer

Framtida er her nå

Ivan Krastev

4 1 6
«Krastevs spådommer er forførende, men av og til litt upresise.»
Se alle anmeldelser

Har demokratiet en framtid? I de siste tretti åra har demokratiet spredd seg i verden. I Europa er det gamle fellesmarkedet blitt forvandlet til EU, med flere medlemsstater og langt sterkere institusjoner enn før. Resultatet har vært dyptgripende demokratiske endringer og økonomisk vekst.

Samtidig har demokratiet vært i konstant krise. Først var det nasjonalismen som angivelig førte til den blodige oppløsningen av Jugoslavia. Deretter var det terror. Så var det krigen mot terror, og deretter truet finanskrisen både demokratiet og EU.

Og i dag er Trump president i USA, mens Polen, Ungarn og flere andre europeiske stater er travle med å bygge ned demokratiet som ble reist på nittitallet. EU er dermed i strid med seg selv, ikke bare om fordeling av penger, men om hva selve begrepet demokrati innebærer: Uavhengig rettsvesen og frie medier, eller retten til å stenge grensene og be Brüssel ryke og reise.

Skeptisk bulgarer

I utkanten av dette ligger Norge, som lykkelandet Tralala, pakket inn i en dyne av oljepenger. Rystelsene i verden for øvrig merkes knapt som en skjelving her. Men covid-19 er en påminnelse: Selv om man velger å ikke delta i verden, kan den ikke stenges ute.

Ivan Krastev er en av tenkerne som har fått et stadig større publikum i Europa og USA. Han står i den liberale tradisjonen, som særlig har preget deler av den amerikanske offentligheten. Bøkene hans roses av George Soros, milliardæren som, inspirert av Karl Poppers tanker om «det åpne samfunn», har støttet demokrati og menneskerettigheter over hele verden.

Men Krastev er bulgarer, og har et annet perspektiv enn ørneblikket til østkyst-amerikanere som kritiserer sitt eget samfunn og det falmende amerikanske hegemoniet i verden. Oppveksten i et diktatur som lot som det var kommunistisk, og etter 1989 i et konkursbo som lot som det var demokratisk, har satt sine spor.

Krastev er skeptisk og kritisk, særlig til fortellinger og prosjekter han mener er glorifiserende eller totaliserende.

Ivan Krastev. Foto: RES PUBLICA / Nadezhda Chipeva
Ivan Krastev. Foto: RES PUBLICA / Nadezhda Chipeva Vis mer

Spøkelser i det europeiske hus

I boka «After Europe» («Etter Europa», 2017) beskrev han hvordan det messianske europeiske prosjektet om å spre demokrati og rettigheter møtte seg selv i døra under flyktningkrisa. EU falt fra hverandre, og statene møtte utfordringen på vidt forskjellige måter, med Brexit som det naturlige sluttpunktet.

Det viste seg at det var spøkelser i det europeiske hus.

Tittelen på fjorårets bok, «The light that failed» («Lyset som sviktet»), som Krastev skrev sammen med amerikaneren Stephen Holmes, refererer til «Guden som sviktet» fra 1949. Boka var et oppgjør med Sovjetunionen, fra en prominent gruppe frafalne kommunister.

Krastev utdyper kritikken av EU gjennom å vise hvordan øst-europeiske medlemsstater etter to tiårs forsøk på å etterligne sine vestlige naboer, forlot det liberale prosjektet og valgte autoritær populisme. Krastev peker på Kinas suksess og sier at autoritære stater har vist seg like sterke som demokratiske samfunn.

«Etterligningens epoke» er over.

Slutt på globaliseringen

Selv om det liberale prosjektet ikke lenger har hegemoni, mener Krastev at det fremdeles er verdt å kjempe for. Lyset fra idealene europeerne døde for i 1848 er svekket, ikke slukket.

Men så kom corona.

I årets bok, «Framtida er her nå», som Res Publica forlag har fått klar i norsk utgave på rekordtid, funderer Krastev på konsekvensene av pandemien. Hjemme i isolasjon resirkulerer Krastev mange av sine tidligere innsikter, og erklærer at det er «slutt på globaliseringen slik vi kjenner den».

Viruset har forårsaket et brudd ved å demonstrere at det umulige er mulig, for eksempel stengte grenser og massiv statlig intervensjon i økonomien. Det har også demonstrert at globale forsyningskjeder er sårbare – USA har ikke q-tips når handelen med Kina stopper opp.

Og mer kontroversielt: Viruset har forårsaket et brudd ved å avsløre det den italienske filosofen Agamben kaller for liberale staters «tyranniske instinkt». De inngripende tiltakene demokratiene innførte, fjernet forskjellen mellom dem og autoritære stater.

Alt jevnes ut. Pandemien vil føre til en mindre ideologisk og mer ustabil verden. Stater vil i økende grad fokusere på selvberging, noe som vil legge ytterligere press på skjøre internasjonale institusjoner.

Upresise spådommer

Krastevs spådommer er forførende, men av og til litt upresise. At pandemien skulle innebære slutten på massedemonstrasjoner, stemmer jo ikke. Mer problematisk er tendensen til å underdrive forskjellen mellom autoritære stater og demokratier. At liberale stater innfører unntakslover for å bevare demokratiet, er ikke det samme som Kinas politikk i Hong Kong.

Når Krastev ser tre mulige utfall for EU: oppløsning, «strategisk autonomi» eller at det tysk-romerske rike gjenoppstår, er han på sitt mest svevende – og helgarderende. Kan hende har Grønn Ungdom en mer treffende analyse når de denne uka sa at klimakrisa er et argument for norsk EU-medlemskap.

At Krastev er opptatt av liberalisme som ideologi, gjør ham til en yndling blant nittitallsgenerasjonen av politiske tenkere. At han er lite opptatt av effektene av klimakrisa og økende økonomiske forskjeller, svekker likevel analysene.

Men at Krastevs bok er lett å kritisere, er også et argument for å lese den: For å kritisere er å tenke.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!