Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Forførende

Elvira Nikolaisen har en kattemyk og forførende stemme. «Quiet Exit» er variert og vakker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Unge, fremadstormende kvinner kommer til å dominere plateåret 2006. En av dem som vil være synligst på vår hjemlige stjernehimmel, er Elvira Nikolaisen - en av mange fra musikkfamilien fra Moi i Flekkefjord. Hun er blitt hausset himmelhøyt, og hypen holder helt i mål - nesten. For «Quiet Exit» er en debutplate som vil vekke oppmerksomhet, og Elvira Nikolaisen har all grunn til å være både stolt og fornøyd med resultatet. Dette er behagelig og vakker musikk som fortjener mange lyttere - og som garantert også får mange kjøpere.På «Quiet Exit» framstår Elvira Nikolaisen som en kvinnelig crooner. Dette er moden musikk som ikke virker gråhåret eller risikerer å få stempelet voksenpop. Her er fine, enkle melodier og smøremyke strykerarrangementer. Det er ingen åpenbare svakheter å finne, og produktet er både gjennomarbeidet og kvalitetssikret på alle måter. Albumet balanserer hårfint: Det kunne ramlet ned på den gale siden av eggen og blitt for sikkert, trygt og tannløst. For iblant puster en liten kjedelig bris meg i nakken, en svak antydning av et ønske om litt mer utfordring {lcub}ndash{rcub} et ønske om at hun ikke hele tida går inn for å stryke lytteren medhårs. Men, så kommer hun med noen overraskende vendinger og grep som får meg til å moderere mine innvendinger. Nei, dette er glimrende, vakkert og særegent.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!