GODKJENT DEBUT: På kort tid er Alexander Rybak blitt en av våre største artister. Nå har han levert sitt svennestykke, og det får karakteren godkjent. Foto: Henning Lillegård
GODKJENT DEBUT: På kort tid er Alexander Rybak blitt en av våre største artister. Nå har han levert sitt svennestykke, og det får karakteren godkjent. Foto: Henning LillegårdVis mer

Forfører — men blender ikke

Alexander Rybak forfører med sentimentalitet, men vi lar oss ikke blende.

|||CD: Maskineriet rundt Alexander Rybak er velsmurt. Bare dager etter at favoritten vant Eurosong-finalen i Moskva lanseres han over hele Europa.

På debutalbumet «Fairytales» blir vi mer kjent med vår nye yndling.

Smektende og ordinært
Til å være 23 år virker Alexander Rybak svært moden. Han framstår nærmest som en ung, ikke voksen, men middelaldrende artist.

Det er noe tidløst over uttrykket som omfatter pop, swingjazz, folkemusikk og sigøynertoner.

MGP-vinneren «Fairytale» er allerede en klassiker, men det øvrige innholdet på plata kan ikke måle seg med den. Rybak modellerer smektende sanger rundt velkjente musikalske temaer. Som låtskriver og tekstforfatterer han høyst ordinær.
Ikke Guds gave
Mens Norge ennå er i en slags Rybak-psykose, er det viktig å vise litt edruelighet. Det er lett å begeistre, og det er ikke vanskelig å glede seg over all hans bravour. Men han er verken Guds gave til øreganger eller selektive cd-samlinger.

Alexander Rybak debuterer med en godkjent plate.

Den er ikke på noen måte skjemmende. Her er mye musikkglede, fiolinspill, fin sang og smektende arrangementer. Det mest imponerende er likevel at han har klart å skrive og spille inn dette mens alt har kokt rundt ham.

Sentimentalt
Som artist kan han minne om Julian Berntzen og Jason Mraz. Her er entertainerpop med stringswing. Målgruppa er stor, siden alle vil ha en flik av godgutten. Men sjangerbetraktet vil vi tro at kjernepublikumet er de som elsket Jan Werner Danielsen.

Brorparten av låtene er signert Alexander Rybak.

Han har fått god hjelp av programmerer, musiker og produsent Kim Edward Bergseth. Sammen spiller de på sentimentale strenger og balanserer faretruende sammen med elg i solnedgang mens sigøynerpiken gråter.

Blir ikke blendet
Vel midtveis på plata har Rybak oversatt Henning Sommerros «Vårsøg», og tolker den med lengsel og innlevelse.

Plata avsluttes vakkert med Rolf Løvland «Songs From A Secret Garden», men den mørkeste og mest krevende balladen er «13 Horses».

Alexander Rybak er et talent, ikke noe tvil om det. Gi ham en scene, et teatersrolle eller en fiolin, og han gløder.

På «Fairytales» hører jeg hans storhet, men den er uferdig. Ingen grunn til å bli blendet.